Abstract
Bakgrunn. Kronisk leggsår er en tilstand som gir smerter og redusert livskvalitet. Tilstanden rammer særlig eldre mennesker og bidrar til betydelig ressursbruk i form av sårpleie og bandasjemateriell. Målsettingen med denne undersøkelsen var å finne kostnader forbundet med sårbehandling og se hvor mange som ble behandlet med kompresjon og kurretage.
Metode. Studien ble godkjent som en del av samhandlingsprosjektet Ambulerende sårteam og kontakt med tre bydeler i Oslo ble opprettet via dette. I perioden mars til august 2012 kartla vi behandlingskostnader for pas behandlet for venøst leggsår i bydelene Nordstrand, Økeren og Nordre Aker i Oslo. Opplysninger om pasientenes alder, sårstørrelse, sårvarighet, forbruk av tid og bandasjemateriell, ble innhentet gjennom besøk på de respektive hjemmesykepleibasene. Vi ekskluderte pas med diabetiske og arterielle leggsår.
Resultater: Det ble i alt registrert 26 pasienter i undersøkelsesperioden. Gjennomsnittsalderen var 85 år. Gjennomsnittlig sårareal var 26,4cm² (tilsvarende en sårdiameter på 5,8 cm ved sirkulære sår) og 73% hadde hatt sårene i mer enn 6 måneder.
De ukentlige direkte kostnader forbundet med sårstell var NOK 1.991,- per pasient i gjennomsnitt, hvilket tilsier NOK 103.532,- i året. Av dette var 54% pleiekostnader og 21% utstyrskostnader (bandasjer etc.). Når beregninger tyder på at vi har ca 6.000 leggsårpasienter i Norge, betyr dette at de totale behandlingskostnader for leggsår beløper seg til ca NOK 600 millioner i løpet av et år.
Kompresjonsbehandling og kurretage av sårflaten regnes i dag som de viktigste behandlingsprinsippene for venøse leggsår. Halvparten av pasientene i denne undersøkelsen hadde fått kompresjonsbehandling og 5 av 26 hadde fått kurretage den siste uken. Diskusjon: Resultatene av denne undersøkelsen viser at behandling av venøse leggsår er kostbar og ikke optimal. Mye tyder på at behandlingen kan bli bedre uten å bli dyrere. Vi bør prioritere tiltak for å optimalisere sårbehandlingen og i tillegg gjøre mer for å forbygge leggsår. Forskning som tar sikte på å kartlegge både helsemessige og økonomiske effekter av forebygging og behandling bør også igangsettes.