Abstract
Denne masteroppgaven handler om emosjonelle problematikker og følelsesmessige balanseringer i skjæringspunktet mellom arbeid og familie. Utgangspunktet for studien er dybdeintervjuer med ti kvinnelige sykepleiere som arbeider turnusbasert i kombinasjon med familieansvar. Dette er en gruppe som verken har hjertet sitt helt i jobben eller helt i familien, men som prøver å få til begge deler. Hva kan denne gruppen si oss om emosjonelle utfordringer som oppstår i krysningen mellom jobb og hjem?
Alle informantene i mitt utvalg har det til felles at de jobber turnusbasert i 75-100 % stilling, har minst ett barn under seks år og bor sammen med mann/samboer. Turnusarbeidet innebærer at de jobber hver tredje helg, samt kveldsvakter, nattevakter og dagvakter. En slik arbeidstidsordning vil nødvendigvis føre til at partneren må ta en del aleneansvar for barnet/barna når mødrene er på jobb, i og med at mødrene også jobber utenfor åpningstidene til barnehage og skole/SFO. Man kan dermed tenke seg at hennes turnusarbeid fungerer som en motivasjonsfaktor for økt mannlig involvering og likestilt arbeidsdeling. Hvordan omsorgs- og ansvarsfordelingen kommer til uttrykk i denne konteksten, og hvordan kvinnene opplever hans og hennes ansvar i familien, er dermed ett sentralt spørsmål i oppgaven. Turnusarbeidet bidrar til at det tidvis oppstår en dissonans mellom hverdagslivet til kvinnene i uvalget og resten av familiens hverdagsliv. Et annet sentralt spørsmål i oppgaven er hva som oppleves viktig og meningsfullt for kvinnene å få til i familielivet i lys av denne dissonansen, og hvordan det kommer til uttrykk.
Ved å studere turnusarbeidende kvinner med små barn bidrar oppgaven med å synliggjøre komplekse og dype ambivalenser, som ikke har kommet like tydelig frem i tidligere forskning på feltet. Kjønnsteoretiske videreutviklinger av Bourdieus teori om relasjonen mellom felt og habitus, samt perspektiver på gaveøkonomi i nære relasjoner, danner oppgavens teoretiske rammeverk. Funn i oppgaven diskuteres i lys av Hanne Haavinds (1982) perspektiv på kjønnsmakt og Helene Aarseths perspektiv på emosjonelle investeringer. Oppgaven problematiserer også Hanne Haavinds (1982), og Eva Magnussons (2006), tese om økt refleksiv distanse til hjemmets gjøremål for kvinner som kime til likestilt arbeidsdeling.
Første analysekapittel viser hvordan kvinnene i studien vektlegger at likestillingen nyter godt av hennes turnusarbeid, samtidig som de tegner opp et flertydig bilde av hans og hennes helhetsansvar i familien som tydeliggjør et kjønnet ansvarsmønster. Jeg argumenterer her for at fortellingene har klangbunn i en ”likestilling light”-norm, der de betoner mennenes involvering på hjemmebane samtidig som de holder fast ved det kvinnelige helhetsansvaret. Andre analysekapittel tar fraspark fra denne forståelsen og viser hvordan turnusen er en kime til doble følelser og misnøye, noe som manifesterer seg i en gjennomgående ambivalens i informantenes beretninger. Tredje, og siste analysekapittel, tar for seg de emosjonelle balanseringene på hjemmebane i lys av turnusarbeidets tidsbindende effekt. Det jeg finner er at turnusordningen synliggjør en mistilpasning mellom kvinnenes kjønnshabitus og hjemmet som praksisfelt, som skaper et spenningsfelt mellom ulike ønsker og forståelser. Kvinnenes kroppsliggjorte meningsskjemaer, som kommer til uttrykk gjennom det kvinnelige helhetsansvaret, møter nye strukturelle betingelser i hverdagen, som hans aleneansvar kan forstås som. Jeg finner også at hennes turnusarbeid åpner for et emosjonelt tidsregnskap mellom han og henne, som binder hennes tid i større grad til familien enn hans tid. Avslutningsvis fremsetter jeg en tese om at turnusarbeidet er medvirkende til å synliggjøre og understreke mer generelle dynamikker og problematikker.