Abstract
SAMMENDRAG
Denne masteroppgaven har undersøkt tekststrukturen i norsk og engelsk juridisk fagtekst for å etablere eventuelle tekstkonvensjoner som kan brukes i en konkret oversettelsessituasjon slik at teksten kommuniserer etter hensikten.
Det er foretatt en syntaktisk analyse av hundre setninger i henholdsvis en norsk og en engelsk juridisk fagtekst og undersøkt hvordan de to ulike språkene anvender setningslengde, hovedsetningstype, setningsstart, sideordning og underordning i tekst.
Resultatet av undersøkelsen viser at det er flere markante forskjeller i tekstkonvensjoner mellom norsk og engelsk juridisk fagtekst.
Begge tekstene kjennetegnes av lange setninger, men gjennomsnittssetningen i den engelske teksten inneholder hele sju ord mer enn den norske. Undersøkelsen viste imidlertid at vi bruker hovedsetningstypene på samme måte når utsagnssetningen dominerer i begge tekstene. Ved setningsstarten er det sammenfall i frekvens mellom hvor ofte den norske og engelske teksten har, subjekt, adverbial, objekt og spørresetning, men de ulike underkategoriene av subjekt og adverbial viser store forskjeller. Den norske teksten har høyere frekvens av konkrete og abstrakte nominalfraser enn den engelske, mens setningsforbindere forekommer mer enn dobbelt så mange ganger i den engelske teksten som i den norske. Videre anvendes sideordning av helsetninger dobbelt så ofte i den norske teksten som i den engelske. Den engelske teksten anvender derimot leddsetninger i langt større grad enn den norske. Særlig stor forskjell er det i kategorien ikke-finitte leddsetninger, og spesielt ved partisipiale leddsetninger.
Dette betyr at når vi bygger en tekst anvender vi de to språkenes konstruksjoner til dels svært forskjellig, til tross for at det er mulig å velge likt.
Undersøkelsen har dermed vist at antagelsene mine, om at vi anvender ulike tekstkonvensjoner når vi som morsmålsbrukere skaper tekst i henholdsvis norsk og engelsk juridisk fagtekst, faktisk stemmer.
Jeg har anvendt den bevisste kunnskapen om tekstkonvensjoner i norsk og engelsk juridisk fagtekst som et redskap, sammen med meningsteorien og Vinay og Darbelnets begreper ”tvang og ”valg”, som en samlet modell i arbeidet med min egen oversettelse i kapitel 6.