Abstract
I denne masteroppgaven tar vi for oss hvordan store sammensatte problemer løses og håndteres i skolesystemet. Dette har vi aktualisert gjennom frafallsproblematikken i videregående skole og med innføringen av prosjektet Ny GIV som case. Dette er et høyaktuelt tema i den utdanningspolitiske debatten, og kan forstås som et wicked problem (Grint 2010). Hensikten med denne masteroppgaven er å forstå hvordan store og sammensatte utfordringer i skolesystemet møtes og håndteres gjennom Ny GIV.
For å belyse problemstillingen har vi benyttet tre teoretiske perspektiver knyttet til typologier av styringsmodeller, nettverksteori og teorier om organisasjonsbeslutningsprosesser. Vi har gjennomført en case-studie der vi benyttet fokuserte intervjuer av åtte impliserte aktører fra to ulike fylker og to ulike kommuner. Transkripsjonene av disse intervjuene har utgjort vårt datagrunnlag, og i tillegg har vi benyttet utvalgte styringsdokumenter fra myndighetene som sekundærdata.
Funnene viser i all enkelhet at informantene synes å respondere ulikt på styringssignalene etter hvilken rolle de har i utdanningssystemet. Vi har funnet at skoleeiernivået opplever styringen av Ny GIV som et signal på manglende tillit, men at dette ikke utrykkes på skoleledernivå. Videre viser dataene at aktørene har benyttet allerede etablerte strukturer for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Der det eksisterte horisontale, stabile styringsnettverk på tvers av nivåene fra før, er det disse som er benyttet til implementeringen av Ny GIV. Det tyder på at en subjektiv følelse av nytteverdi er en forutsetning for å få etablert stabile nettverk, og at slike nettverk oppleves viktig for å kanalisere nye sammensatte arbeidsoppgaver. Når det gjelder behandlingen av prosjektet Ny GIV i og mellom organisasjonene, virker det som om dette er blitt behandlet som en enkeltstående arbeidsoppgave mer enn som en felles håndtering av den store utfordringen med frafall i videregående opplæring. Eksisterende nettverk er benyttet som arena for beslutningstagning.
Vi gjør ingen forsøk på å generalisere våre funn utover de systemer av nettverk vi har hentet våre primærdata fra, men vi mener funnene peker på interessante felt for videre forskning. Hva skyldes den opplevde mistilliten i systemet, og hvilke følger vil det ha for den målbaserte ansvarsstyringen dersom toppnivået gjennomfører prosjekter som detaljstyrer utdanningssektoren? Hvordan kan kunnskap om hvordan nettverk fungerer gjøre aktører i utdanningssektoren bedre i stand til å håndtere store, sammensatte utfordringer?