Abstract
Denne masteroppgave undersøker hvordan en skoleledelse gjennom sin ledelsespraksis kan influere motivasjonen hos lærerne, slik at de yter sitt beste for at elevene skal få best mulige læringsresultater. Dette ses i lys av teori om ledelse og motivasjon. Problemstillingen er deskriptiv og forankret i et fenomenologisk, men også hermeneutisk design.
Vi har valgt en kvalitativ tilnærming med ett case. Caset er en såkalt vellykket skole i Oslo. Vi har gjennomført samtaleintervju med en ledergruppe og en lærergruppe, og målet med intervjuene var å komme dypere inn i utforskningen av en ledelses arbeid og hvordan dette påvirker lærernes motivasjon.
Vårt teoretisk rammeverk er et forsøk på syntese mellom E. Decis & R. Ryans teori om tre grunnleggende psykologiske behov, samt V. Robinsons fem dimensjoner for FUL-ledelse (Forbedring av Undervisning og Læring), og vi har brukt dette teoretiske rammeverket til å kategorisere empirien.
Funnene i vår undersøkelse viser at det er mange motivasjonsmekanismer en leder kan møte i sin utøvelse av ledelse. Disse mekanismene virker både positivt og negativt inn på lærernes motivasjon. Dette betyr at lederne må være fleksibel i måten de kommuniserer med de ulike lærerne.
Med tanke på generalisering bør funnene i oppgaven valideres (undersøkes) videre. Om fun-nene skulle være kausale, så bør de ha betydning for utøvelsen av praksis, ikke minst for ut-øvelse av skoleledelse. Våre funn kan bidra til en refleksjon og en bevisstgjøring som kan få en betydning for rektors/lederes praksis.