Abstract
Bakgrunn: Basert på antakelsen om at spesifikke tankemønstre kan knyttes til psykiske lidelser (Beck, 1997), ble spesifisiteten mellom Youngs (1990) 15 tidlige maladaptive skjemaer (TMS) og diagnosene sosial fobi og panikklidelse med agorafobi undersøkt. I følge skjemateorien utvikles TMS i barndommen og kan føre til psykopatologi senere i livet. Teorien og behandlingsmetoden var opprinnelig utviklet for vedvarende personlighetsforstyrrelser, men anvendes nå i større grad i forståelse og behandling av psykiske lidelser generelt. Panikklidelse med agorafobi og sosial fobi er to utbredte diagnoser i den norske befolkning (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001), de har flere fellestrekk og er særlig kronifiserende (Clark & Wells, 1995; Salkovskis, Clark, Hackmann, Wells & Gelder, 1999). Økt kunnskap om kognitive trekk ved diagnosene var oppgavens formål. Relevant teori samt tidligere forskning ga hypoteser om hvilke kognitive skjemaer som ville vise spesifikt forhold til panikklidelse med agorafobi og sosial fobi.
Metode: Denne empiriske studien baserte seg på allerede innsamlede data, stilt til rådighet av Modum Bad (Norsk landsdekkende behandlingsinstitusjon). Utvalget bestod av 119 deltakere, hvor samtlige hadde panikklidelse med agorafobi eller sosial fobi som sin primære diagnose. Deltakerne gjennomgikk bred diagnostisk vurdering, med bruk av strukturerte kliniske intervju. Kognitive skjemaer er i denne studien kartlagt med et strukturert spørreskjema (Youngs Schema Questionnaire). Skårene er analysert med deskriptiv statistikk og variansanalyse (ANCOVA).
Resultater: Resultatene viste omfattende utbredelse av TMS i utvalget, sammenlignet med både normalkontroll i Wang, Halvorsen, Eisemann og Waterloo (2010) og gruppe med generell psykopatologi i Hoffart et al. (2005). Det kognitive skjemaet Subjugation viste et spesifikt forhold til sosial fobi. Social isolation, Emotional inhibition, Defectivenes/Shame og Mistrust/Abuse hadde et delvis spesifikt forhold til sosial fobi. Antakelsene om spesifisitet mellom panikklidelse med agorafobi og de tre antatte skjemaene Abandonment/instability, Vulnerability to harm/illness og Dependence/incompetence ble ikke bekreftet.
Konklusjon: Studien demonstrerte at en rekke TMS var tilstedet ved angstlidelsene og at spesifisiteten var begrenset til en av diagnosene. Resultatene gir implikasjoner om at tankene knyttet til de fem spesifikke TMS ved sosial fobi bør kartlegges og modifiseres i behandling av sosial fobi. Funnet støtter i all hovedsak Clark og Wells (1995) kognitive modell for sosial fobi, og utdyper den diagnostiske beskrivelsen av vesentlig engstelse for sosialt samvær. Manglende spesifisitet mellom TMS og panikklidelse med agorafobi kan skyldes færre deltakere i denne gruppen og generelle problemer med å finne spesifikke forhold mellom TMS og enkelte diagnoser. Tilstedeværelsen av flere TMS impliserer et komplekst bilde, og behovet for å kartlegge den individuelle skjemastrukturen til hver enkelt klient.