Abstract
Hvordan etableres, utvikles og vedlikeholdes kunnskap? Hvilke mønstre og strukturer er med å forme barns og unges kunnskapstilegnelse?
Denne hovedfagsoppgaven er en analyse og drøfting hvordan lokalsamfunn og skole gir ulike betingelser for erfaring og kunnskapservervelse. Oppgaven bygger på et feltarbeid blant ungdomsskoleelever i Moskenes, en kommune i Lofoten der kystfiskerier er den desidert viktigste næringsvei. Analysen tar utgangpunkt i sentrum/periferi-dimensjonen, forstått som en dominansrelasjon, og behandler ulike forhold i tid og rom som kan kaste lys over kulturelle aspekter ved dette skillet.
Teoretisk sett er denne hovedoppgaven fundert i Bourdieus kunnskapsteori og den kan leses som en kritisk refleksjon rundt idéen om likhet, som bærende prinsipp i den norske grunnskolen og som en sentral verdi i norsk kultur.