Abstract
Denne avhandlingen er en analyse av hvordan førstegangsfødende kvinner tilegner seg sin nye rolle som mor. Analysen tar utgangspunkt i et feltarbeid gjennomført fra høsten 1998 til og med vår 1999 i en bydel i Oslo. Avhandlingen er i hovedsak basert på intervjuer, samtaler og noe deltakende observasjon. Problemstillingen er: Hvordan virker helsestasjonens kunnskap og formidling på den enkelte førstegangsfødendes morsidentitet, selvopplevelse, handlingspreferanser og hverdagsliv?
I beskrivelsen og analysen har jeg anvendt noen klassiske antropologiske begreper, blant andre liminalitet, for å beskrive overgangen kvinnene gir uttrykk for. Jeg forsøker jeg å vise hvordan helsestasjonen møter disse mødrene, og hvilke konsekvenser møtene får for mødrenes definering av egen rolle og opplevelse av seg selv. For å oppnå beskrivelser av dette samspillet, har jeg foruten å definere mødreinformantene som noviser og helsesøstrene som "rituelle veiledere", sett relasjonen i lys av metaforen "staten som mor". Argumentasjonen viser hvordan staten kan defineres som en mor for mødreinformantene, men også hvordan staten ikke kan ta denne rollen.
Metaforen forutsetter at helsestasjonen og helsesøstre tilbyr mødre kunnskap som de mener at mødrene tror de trenger, blant annet ved at helsestasjonen definerer og formidler kunnskap om at noe er mer naturlig. Hvordan naturlighet konstrueres og hva kategorien inneholder, er temaet som avhandlingen avsluttes med.
Mitt mål har vært å bruke teori som abstrakte og generelle komparative modeller for å forstå og beskrive informantenes forestillingsverden. Modeller og teorier er brukt på en universell måte, som redskaper til å fortolke informantenes virkelighetsbilder. Med utgangspunkt i det empiriske materialet har jeg gjennomført en eklektisk bruk av teorier i en kontinuerlig hermeneutisk fortokning. Jeg har anvendt teorier som tar utgangspunkt i et makroperspektiv såvel som mikroperspektiv, med hovedvekt på det siste.