Abstract
Det er et alminnelig strafferettslig prinsipp at man bare straffer den som har utvist skyld. Slik er det også i den internasjonale strafferetten. Romavedtektene om Den internasjonale straffedomstol krever som hovedregel at gjerningsmannen har utvist forsett, men i enkelte tilfeller er ulike former for uaktsomhet tilstrekkelig. Denne oppgaven vil drøfte de ulike skyldkravene Romavedtektene oppstiller.
Hensikten bak skyldkravet er å straffe dem som, i situasjonen handlingen begås, kan bebreides for sine handlinger. Hensynene er primært prevensjon og straffverdighet. Skyldgraden reflekterer normalt graden av bebreidelse, slik at varierende skyldgrader også gjenspeiler den varierende kontekst forbrytelser begås i.
Det vil først bli redegjort for skyldkravets hovedregel og for de unntak som gjøres fra hovedregelen i forhold til den enkelte kjerneforbrytelse. Deretter gjøres det rede for det spesielle skyldkravet militære og sivile overordnede må forholde seg til, og for deltagelse i en kriminell gruppe. Til slutt vil det kort bli omtalt hvordan villfarelse kan ha betydning for skyldkravet. Problemer i forhold til å bevise skylden, vil bli omtalt i sammenheng med det enkelte skyldkrav.