Abstract
Denne oppgaven belyser hvordan myndighetene i et land kan begrense omfanget av en resesjon ved å ta i bruk ekspansiv finanspolitikk. Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke om en jevnere og annen utvikling i Spanias offentlige forbruk i årene 2001-2014, kunne ha begrenset omfanget av den resesjonen Spania har befunnet seg i, og i dag befinner seg i.
I årene etter at finanskrisen inntraff (2008) har det oppstått ulike diskusjoner rundt hva som er årsaken til at krisen rammet enkelte land så hardt, og hvilke økonomiske virkemidler som er best egnet til å stabilisere en økonomi som befinner seg i en resesjonsperiode.
Det er enighet om at en av hovedårsakene til at Spania ble så hardt rammet av finanskrisen er at landet hadde for høy vekst i boliginvesteringer før krisen. I årene før krisen bidro dette imidlertid til høy økonomisk vekst og økt sysselsetting i den spanske økonomien. En følge av krisen har vært at boligboblen sprakk, noe som anses som en av hovedårsakene til høy arbeidsledighet i Spania i dag.
Etter at finanskrisen inntraff har spanske myndigheter gjennomført innstramminger i finanspolitikken, som innebærer kutt i offentlig forbruk, for å stabilisere budsjettbalansen, og med dette på sikt dempe økningen i nivået på offentlig gjeld i prosent av BNP.
Nyere forskning av Batini et al. (2012) og Auerbach & Gorodnichenko (2011) viser at å gjennomføre kutt i offentlig forbruk når økonomien befinner seg i en resesjonsperiode, har en stor negativ effekt på BNP. På den andre siden viser deres forskning at kutt i offentlig forbruk når økonomien befinner seg i en vekstperiode, har en liten, og varierende dels positiv og dels negativ effekt på BNP.
Dette taler for at de kutt i offentlig forbruk spanske myndigheter har gjennomført fra 2008 både kan ha forverret og forlenget den resesjonen Spania nå befinner seg i. Denne oppgaven undersøker om reduksjonen i Spanias BNP fra 2008-2014 kunne vært unngått om Spania hadde hatt en jevnere utvikling i offentlig forbruk i årene 2001-2014. Og om reduksjonen i Spanias BNP i 2008-2014 kunne vært unngått hadde Spania hatt et høyere nivå på offentlig forbruk i 2008-2014, finansiert med innstramminger i offentlig forbruk i 2001-2007.
Det er begrenset hvor mye spanske myndigheter kan gripe inn i, og gjennomføre endringer i de private markedene i økonomien, som investeringer i boliger. Den finanspolitikken jeg ser på i analysen ville neppe kunne rettet opp i kollapsen i det spanske boligmarkedet. Men jeg vil kunne vurdere hvordan spanske myndigheter kunne redusert fallet i BNP ved å bruke de virkemidlene i økonomien spanske myndigheter kan kontrollere, som for eksempel nivået på offentlig forbruk. Ut ifra dette vil jeg kunne vurdere om en annen utvikling i offentlig forbruk i årene 2001-2014 ville begrenset omfanget av den resesjonen Spania har befunnet seg i, og i dag befinner seg i.