Abstract
Oppgaven tar for seg utviklingen, gjennomføringen og resultatet av innføring av prøveordningen med nærradio i Norge l.januar 1982. I seks kapitler beskriver jeg prosessen fra den historiske begynnelse til lytteroppslutningen ett år etter at forsøket var i gang. Hovedproblemstillingen er om innføring av nærradio var et resultat av et politisk hastverksarbeid, gjennomført uten at behovet for denne politikken var undersøkt på forhånd.
I innledningskapittelet gjennomgås problemstillingen nærmere. For å undersøke hvordan den politiske prosessen forløp er det nødvendig å se nærmere på hvordan ideen om nærradio som en politisk mulighet spredte seg innenfor det norske politiske miljøet. Utformingen av selve ideen henger nært sammen med iverksettingen av politikken, iverksettingen av nærradioforsøket. Utviklingen av ideen går hånd i hånd med iverksettingen, hele tiden med den forutsetning at apparatet som skal gjennomføre ideen er folk utenom det politiske systemet, grupperinger og privatpersoner som har så stor interesse for denne saken at de er vil ofre tid og penger på gjennomføringen. Og bak disse forutsetningene igjen ligger det forventninger om at det er behov for nærradioen, at det finnes potensielle lyttere som vil gjøre det meningsfylt å drive med nærradio. Utviklingen av ideen, iverksettingen og lytterne, brukerne, henger nært sammen,men av praktiske årsaker er oppgaven delt inn i disse tre hoved-delene.
Først ser jeg nærmere på hvordan ideen om nærradio som en politisk mulighet sprer seg innenfor det politiske miljøet. Til hjelp i denne analysen har jeg benyttet meg av Everett Rogers teori om diffusjon av nyvinninger, om hvordan nye ideer, eller ideer som oppfattes som nye sprer seg innenfor et sosialt miljø. Ideen er tanken om private, lokale radiostasjoner i Norge. Og analysen viser at spredningen av ideen er et resultat av en langvarig prosess, der initiativer og utspill ikke alltid er et resultat av politiske vurderinger, men like mye et resultat av den tekniske utviklingen og folks egne metoder å vise sin interesse for nærradioen på gjennom kristne programmer sendt fra utlandet og gjennom oppblomstringen av "pirat-sendinger" mot slutten av 1970- tallet.
Samtidig som spredningen av ideen om nærradioen innenfor det norske politiske miljøet skjer så legges premissene for den framtidige gjennomføringen. I et eget kapittel ser jeg på hvordan iverksettingen av nærradioforsøket henger nøye sammen med spredningen av selve ideen. Sett utenfra kan iverksettingen av nærradioforsøket se ut som idealbildet på iverksetting av et politisk vedtak. Forutsetningene for dette overenstemmer imidlertid ikke med de forutsetninger som iverksettingsteoretikerne, først og fremst Richard Elmore og Ernst Alexander, foreskriver. Helt bestemte forutsetninger ligger til grunn for den vellykkede iverksettingen av forsøket med nærradio i Norge.
For å komplettere bildet har jeg beskrevet gjennomføringen og resultatene av en lytterundersøkelse jeg foretok for nærradioen i Oslo i februar 1983. Som tidligere nevnt var et av argumentene forut for forsøksordningen at det eksisterte et behov blant folk, at nærradio var noe som folk ville ha, at folkets ønsker på en måte var forutsetningen for vedtakene. Gjennom lytterundersøkelsen, spesifisert på forskjellige typer nærradioer i Oslo forsøker jeg å undersøke dette behovet, om det var til stede og blant hvilke befolkningsgrupper. For spredningen av ideen og iverksettingen av politikken hadde hele tiden som forutsetning at behovet hos folk var til stede. Lytternes oppslutning om de forskjellige nærradioer forteller noe om behovet og også selve oppblomstringen av mange forskjellige typer nærradioer viser også til interessen og initiativet for forsøket blant folk.
I siste kapittel forsøker jeg å trekke sammen trådene og knytte tilbake til teorien jeg har benyttet meg av. Kommentarene forsøker også å svare på spørsmålene i innledningskapittelet og konklusjonen er at innføringen av nærradioforsøket i 1982 hverken var et resultat av et politisk hastverksarbeid eller en grundig gjennomtenkt politisk prosess. Som mange politiske spørsmål og saker spiller tilfeldighetene og påtrykk fra omverdenen en viktig rolle når politikken utformes og iverksettes.