Abstract
(Oppgaven er skrevet på engelsk, sammendraget er på norsk)
Playing games with values of higher importance?
Dealing with risk issues in the Standing Committee of Foodstuff
Temaet for denne oppgaven er "risikopolitikk", som omfatter sensitive politiske områder som vern av folks helse og miljø. Tesen er at "risikopolitikk" krever en spesiell form for interaksjon mellom beslutningstakere, nemlig deliberasjon ("arguing"). Gjennom en bred debatt i fora der synspunkter fra eksperter, profesjonelle beslutningstakere og berørte parter inkluderes, diskuterer deltakerne seg fram til et forslag som alle kan stå bak og som pretenderer å være riktig alle forhold tatt i betraktning. Fordi det ikke finnes forhåndsoppstilte svar på hva som er riktig i "risikopolitikken" må beslutningstakerne argumentere for å finne fram til "riktige" avgjørelse. Denne formen for interaksjon kalles "arguing". Når risikopolitikk skal besluttes kan man ikke bare forhandle ut fra etablerte maktposisjoner, der de som har mest ressurser og makt vinner og ikke nødvendigvis de som har de beste argumentene ("bargaining"). Hvis risikopolitikken utformes ved hjelp av strategiske handlingsmåter og utilitaristisk nyttemaksimering kan man ikke garantere at folks liv og helse blir ivaretatt. Dette skaper problemer med å legitimere risikopolitikken overfor borgerne som berøres av avgjørelsene.
På grunn av "risikopolitikkens" komplekse natur skjer den politiske utformingen i komitologi komiteene. Komitologi betegner et system av komiteer i EU som innehar ulik ekspertise på ulike områder (informasjon fra berørte parter, vitenskapelig ekspertise e.t.c). De stående komiteene er beslutningsenheter, sammensatt av byråkrater fra medlemslandene. Samtidig henter de uttalelser fra ekspertkomiteene og komiteen for interessegrupper. Oppgaven studerer spesielt Den stående komiteen for mat.
Hovedspørsmålet i denne oppgaven er: Er Den stående komiteen for mat et deliberativt forum?
Dette spørsmålet belyses fra tre kanter. Først vil institusjonen evalueres ut i fra deliberative kriterier slik Eriksen og Skivenes har utviklet dem (2000). Deretter vil den faktiske interaksjonen mellom beslutningstakerne analyseres ut i fra et "arguing" og et "bargaining" perspektiv. Til slutt stilles spørsmålet om "den offentlige debatt" fungerer. Denne debatten er viktig for å oppfylle det deliberative demokratiske ideal.
Funnene mine sammenlignes med empirien fra Bremen prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 1998 og er det hittil mest omfattende forsknings prosjektet på komitologi-komiteer.
Mine funn indikere at mye er forandret siden 1998, både innenfor institusjonen, interaksjonen mellom beslutningstakere og i den offentlige debatt. Institusjonen har utviklet prosedyrer som inkluderer berørte parter i større grad enn før og har også større åpenhet rundt beslutningsprosessene, noe som muliggjør en offentlig debatt. Interaksjonen mellom beslutningstaker viser at de på tross av instruksjon fra Medlemsstaten har lært seg til en Europeisk problemløsningsmetode, der nasjonale posisjoner forandres på en slik måte at de passer inn i et felles Europeisk utfall. Dette utfallet har blant annet på grunn av større åpenhet mulighet for å bli testet i en offentlig debatt. Som til en viss grad ser ut til å fungere, takket være medias aktivitet og den økte bruken av Internett.