Abstract
Studiens hensikt var å undersøke om det er faktorer i ledende helsesøsters eksisterende lederstil som kunne forankres innenfor forvandlende lederskap, og om disse har betydning for kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten. Videre var hensikten å kartlegge andre faktorer i lederskapet som har betydning for kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten.
Suzie Kim danner den sykepleieteoretiske overbygningen og studien faller innenfor praksisdomenet i hennes typologi. Det forebyggende helsearbeidet er beskrevet som del av den samlede kommunale helsetjeneste. Forvandlende lederskap er diskutert som en god ledelsesform i helsesøstertjenesten, og ledelsesansvaret i forhold til kvalitetsutvikling er klarlagt. Det er tydeliggjort at prinsippene som ligger til grunn for nyere organisasjonsteori, total kvalitetsledelse og forvandlende lederskap er godt forenlig med prinsippene som ligger til grunn for kvalitetsutvikling.
Empirien i oppgaven er en survey og innsamling av data ble gjort ved hjelp av selvkonstruert spørreskjema. Utvalget var tilfeldig og 9 av landets 19 fylker ble trukket ut. Spørreskjemaet ble sendt til alle ledende helsesøstre i disse kommunene (n=238) og svarprosenten ble 76,9%.
Funnene i denne undersøkelsen viser at kun 28% av de ledende helsesøstrene har lederutdanning. 75% har mer enn 15 års yrkeserfaring. 77% arbeider i små kommuner med 0-3 helsesøsterstillinger. 44% av de ledende helsesøstrene opplever at forebyggende helsearbeid i liten grad blir prioritert i deres kommune. 40,6% oppgir at de har god kjennskap til kvalitetsutvikling. Når det gjelder planer og opplæring innenfor området kvalitetsutvikling har 62% i liten grad utarbeidet dette. 48% mener de i stor grad har mål og rutiner for tjenesten på plass.
I spørreskjemaet ble lederskap registrert gjennom 3 begreper; kontroll, planlegging og utvikling og nettverk. 52% av de ledende helsesøstrene mener det i stor grad er nødvendig å ha kontroll. 98% mener det i stor grad er viktig med planlegging og 97% mener det i stor grad er viktig med utvikling og nettverk.
Forskningsspørsmålene er diskutert ved å se på endogene og eksogene faktorer, beskrevet av Kim, hos ledende helsesøster i praksisdomenet. Av eksogene faktorer hos ledende helsesøster ser det ut til at kommunestørrelse og opplevelse av å nå frem som leder er de faktorene som har størst betydning for kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten. Yrkeserfaring totalt er den endogene faktoren som har størst betydning. Lederutdanning har ikke den betydning som forventet. Forvandlende lederskap ser ut til å være en form for lederskap som fremmer kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten.
The purpose of this study was to discover if there are factors in public health nurse leaders existing management style that can be anchored within transformational leadership. If so, do they have an influence on the quality improvement within the public health nursing service. A further purpose was to locate other factors in management which are significant for the quality improvement in public health nursing service.
The typology of Suzie Kim forms the basis of the theoretical framework. The study falls within her practice domain. The public health nursing service was described as a part of the primary health care services. Transformational leadership was discussed as a management style in the public health nursing service. The management responsibility in relation to the quality improvement was clarified. The literature describes that basic principles for newer organization theory, total quality management and transformational leadership are easily combined with the basic principles of quality improvement.
The empirical material in this study was a survey. Data collection was done with a specifically formulated questionnaire. It was based on a random selection from 9 of the 19 counties in Norway. The questionnaire was sent to all public health nurse leaders in these counties (n=238) and the response rate was 76,9 %.
The results of this survey shows that; 28 % of the public health nurse leaders have management education. 75 % have more than 15 years of experience. 77 % work in small municipalities with 0-3 public health nurses. 44 % experienced that preventative health work was prioritized to some degree in their municipalities. 40,6 % feel they have good knowledge of quality improvement. 62 % have to a lesser degree developed plans and training in the area of quality improvement. 48 % think they have incorporated goals and routines for this service.
In the questionnaire management was classified through 3 concepts; control, planning and development and networking. 52 % of the public health nurses find control important. 98 % find planning important. 97 % find development and networking important.
Findings are discussed within the exogenous and endogenous factors explained in Kims practice domain. By exogenous factors it seems to be the size of the municipalities and the experience of succeeding as a manager that are most significant for the quality improvement in the public health nursing service. Total work experience is the most significant endogenous factor. Transformational leadership seems to be a style of leadership that promotes quality improvement in public health nursing services.