Abstract
Emnet denne oppgaven fokuserer på er knyttet opp mot centurieforsamlingen, en av to folkeforsamlinger som fantes i den romerske republikken i antikken. Fokuset vil ligge på forsamlingens virke i det som kalles den klassiske republikken, det vil si perioden fra omtrent 300 fvt. til cirka 130 fvt. Spesielt fokus vil være på tidsrommet mellom avslutningen av den andre puniske krig i 202 fvt. og fram til uroen som kulminerte i Tiberius Gracchus’ tribunat i 133 fvt. Oppgaven gransker nærmere påstanden som lenge har blitt akseptert som gitt, nemlig at centurieforsamlingen var et oligarkisk verktøy for kontroll over valgene av konsul og censor, med liten eller ingen grad av demokratisk deltakelse for folket. Sammensetningen av de ulike eiendomsklassene diskuteres og oppgaven identifiserer potensielt nye, bredere sammensatte klasser av befolkningsmassen i Romerriket enn det som tidligere er lagt til grunn. Det har vært en vridning i senere tid i retning av en mer demokratisk fortolkning av romersk republikk, og med utgangspunkt i noen av disse nye tolkningene forsøkes det å finne spor i det begrensede kildemateriale som er tilgjengelig. Oppgaven konkluderer med at det var en utpreget oligarkisk kontroll over centurieforsamlingen, men at størrelsen på de mest innflytelsesrike eiendomsklassene kan ha vært større enn man har tidligere antatt.