Abstract
Forskningsfriheten er begrenset av regler basert på grunnleggende menneskerettslige prinsipper, som skal beskytte enkeltmenneskets integritet, fundamentale friheter og rettigheter. Som deltakere i helseforskning regnes barn som en sårbar gruppe fordi de ikke er samtykkekompetente. Formålet med avhandlingen er å undersøke om norsk lovgivning og praksis i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til barn som deltar i forskning. Avhandlingen analyserer og sammenlikner internasjonale konvensjonstekster med nasjonal lovgivning. Nasjonal og internasjonal praksis anvendes for å belyse aktuelle problemstillinger.