Abstract
Tema, bakgrunn og formål:
Temaet for oppgaven er incest og hvordan dette har påvirket informantenes forhold til sine foreldre under barndommen, sitt forhold til seg selv og andre, og hvordan informantene har klart å komme dit de er i dag. Bakgrunn for valg er tema er at det er eget behov for økt kompetanse i skolen innefor temaet incest. Det er viktig i arbeid med barn som har opplevd noe traumatisk som incest at skolen vet hvilke reaksjoner de utsatte kan vise og har kunnskaper til å ivareta dem. Formålet med denne oppgaven er å få innsikt i og kunnskaper om hvordan det å ha blitt utsatt for incest kan påvirke livet til den utsatte.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Problemstilling:
- Hvordan beskriver voksne kvinner som er utsatt for incest sine liv?
For å besvare problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i fire forskningsspørsmål:
- Hva har overgrepene ført til når det gjelder kvinnenes forhold til sine foreldre?
- Hva har overgrepene ført til når det gjelder kvinnenes forhold til seg selv?
- Hvordan har overgrepene påvirket forholdet til de ulike relasjonene i livene deres?
- Hva har de gjort for å komme seg videre og hvilke forskjeller er det i deres livssituasjoner som har gjort at de har mestret livet forskjellig?
- Hva kan skolen gjøre for å ivareta elever som har vært utsatt for incest?
Metode
Metoden som er brukt i denne oppgaven er kvalitativ metode, mer presist tekstanalyse. Datamaterialet kommer fra fire ulike bøker skrevet av fire kvinner som har vært utsatt for incest i barndommen. Gjennom tekstanalyse har det blitt stilt spørsmål til teksten og disse spørsmålene er med på å bestemme den etterfølgende analysen. I analysen er det blitt brukt fenomenologi som vitenskapsteori for å få en dypere mening i informantens subjektive ytringer og hermeneutikken som fortolkningslære.
Resultater og konklusjoner
Hovedkonklusjonen er at alle informantene har hatt problemer med tilknytning, svik, psykiske problemer og det å forholde seg til andre, samt hvordan de skal forholde seg til seg selv. Analysen avdekker at de utsatte kan etter all sannsynlighet ha fått tilknytningstraumer som kan ha ført til at informantene har fått reaksjoner som kan svekke en rekke affektive, kognitive, atferdsmessige og sosiale områder som eksempelvis selvregulering og regulering av følelsesliv, tilknytning og angst. Det kan gjennom de utsattes beskrivelser også se ut som de har hatt god psykososial fungering til tross for opplevelsen av risiko for motgang. Ut fra funnene i denne studien kan det se ut som at det sosiale miljøet rundt dem har vært en beskyttende faktor.