Abstract
Denne oppgaven omhandler TRIPS (Trade related intelleektuell propertyrights). Dette er en multilateral avtale som regulerer handel med intellektuell eiendom. Dette er en delavtale av det regelverk som er regulert av den internasjonale handelsorganisasjon en WTO (World Trade Organisation).
Immateriell eiendom
Et hvert nytt produkt eller en ny prosess har sin opprinnelse i en ide. Å ha eiendomsrett til sine ideer er ingen selvfølge. Lover om eiendomsrett til egne ideer har hatt en lang utvikling og har variert mellom ulike samfunn og tidsepoker. Når denne ideen defineres og konkretiseres oppstår en immateriell eiendom som kan kjøpes, selges og skattlegges som andre former for eiendomsrettigheter. Det materialiserte produktet får en verdi utover summen av dets enkelte bestanddeler, som defineres som den immaterielle verdien. Den immaterielle verdien vil variere fra produkt til produkt. Først når produktet er patentert, varemerket er registrert er eller beskyttet av kopirettighetslover kan man ekskludere andre fra å bruke ideen, og eiendomsforholdet oppstår i juridisk forstand ved registrering.
Ønsket om økt beskyttelse for immaterielle rettigheter er båret fram gjennom historien av de land som kan sies å være de mest industrialiserte. Prosessen fram mot den siste forhandlingsrunden i GATT (Uruguay-runden) bærer også preg av dette historiske mønsteret, Fram til i dag tilhører forsvarerne av slike rettigheter gruppen av land som går under betegnelsen industriland, mens motstanden har vært representert av land som tradisjonelt går under betegnelsen industriland.
Hovedaktører
Problemstillingen for denne oppgaven er: Hva slags konflikter er det mellom USA og India ved innføringen av en avtale om immaterielle rettigheter innenfor
GATT-regelverket ?Aktørene er valgt med utgangspunkt i disse to landenes forskjellige holdninger til en multilateral avtale om immaterielle rettigheter og deres forskjellige roller i internasjonal politikk. Representant for næringslivets interesser innenfor dette feltet er farmasøytisk industri, som er en virksomhet hvor immaterielle rettigheter har en sentral plass i produktutvikling og industriens struktur er mangfoldig med representanter helt ned til produksjon på lokalt nivå til internasjonale konserner. Konsernene har en sterkt forskningsbasert produksjon med høye utgifter til forskning og utvikling. Samtidig opplever denne industrien redusert levetid for nye produkter. Denne virksomheten ønsket en sterkere beskyttelse av sin nye produkter i form av en multilateral avtale. Firmaer som ikke baserer sin produksjon på egen forskning ønsker en motsatt utvikling som vil gjøre nye forskningsresultater offentlig tilgjengelig så raskt som mulig.
Bakgrunn for problemstillingen
Denne delingen av interesser innenfor farmasøytisk industri følger til en viss grad interessene til India og USA. India har en farmasøytisk industri som dekker en stor del av det nasjonale forbruk, men har ingen betydelig eksport. USA har en mer differensiert industri som også innebærer store internasjonale konserner med egen forskningsproduksjon. Næringslivets interesser innenfor dette temaet blir ivaretatt av USAs handelslovgivning hvor landet kan foreta en etterforskning av andre lands lovgivning og sette i gang med handlesanksjoner hvis lovene for beskyttelse av immaterielle rettigheter ikke er i samsvar med USAs krav.
India har vært under etterforskning på dette området og denne konflikten var sterkt til stede under TRIPS-forhandlingene i Uruguay-runden hvor India var den mest ytterliggående representant mot en multilateral avtale for immaterielle rettigheter som USA ønsket.
Resultatet av forhandlingene ble en TRIPS-avtale innenfor GATT. Den 15 april undertegnet ministrene fra 111 land avtalen i Marrakesh i Marokko. GATT-regelverket ble inkorporert i den nye handelsorganisasjonen WTO, som tråtte i kraft 1 januar 1995.
Teori
Den teori som blir brukt i oppgaven skal kartlegge ulike funksjoner i prosessen frem mot TRIPS-avtalen. Putnams Two lwvel games brukes for kartlegging av selve forhandlingssituasjonen under TRIPS-forhandlingene. For en nærmere utdypning av forholdet mellom politikk og økonomi vil Stopford og Strange begrepskjema fra Rival states rival firms . Denne teorien skal fremheve de internasjonale strukturer som påvirker nasjonalstatenes politikk, spesielt på det økonomiske området.
For å kartlegge de strukturelle tilpasninger innenfor farmasøytisk industri, vil Porters Compertative advantage være det teoretiske grunnlaget. Teorien skal kartlegge de ulike forhold som samme bransje opererer under i de forskjellige politiske miljøer som USA og India representerer.