Abstract
Sursøte relasjoner. Menneskerettigheter og handel.
En analyse av stabiliteten i USAs utenrikspolitikk ovenfor Kina etter opprøret på Den Himmelske Freds Plass.
4. Juni 1989 slo kinesiske myndigheter brutalt ned demokratidemonstrantene på Den Himmelske Freds Plass i Beijing. Dette førte til en omfattende debatt i USA om Kinas handelsstatus som Most Favoured Nation (MFN). Den sentrale problemstilling i oppgaven er: hvorfor opprettholdt USA Kinas MFN-status da denne ble utsatt for et sterkt endringspress i perioden etter opprøret på Den Himmelske Freds Plass?
Problemstillingens bakgrunn er forholdet mellom USAs handelspolitikk ovenfor Kina og USAs krav om økt respekt for menneskerettigheter i Kina. Det spenningsforholdet som oppstår mellom økonomiske interesser og ønsket om å påvirke den interne utviklingen i Kina i demokratisk retning er drivkraften i oppgaven.
For å besvare problemstillingen har jeg benyttet deler av Kjell Goldmanns (1989) teoretiske skisse om stabiliserende mekanismer i utenrikspolitikk. Min analysemodell viser hvordan seks stabiliserende mekanismer øker kostnadene av å endre en politikk: Avhengighet, oppfatninger om politikkens konsistens, sentralitet og testbarhet, den politiske støtte politikken har og beslutningsstrukturen rundt politikken vil påvirke den mellomliggende variabel, endringskostnader, og bestemme stabiliteten til politikken.