Abstract
Emnet for studien er Dreyfus-saken i norsk presse i tiden 1894-1899. Avisene som er undersøkt er tre hovedstadsaviser: Aftenposten, Morgenbladet og Social-Demokraten. Flere norske kulturpersonligheter entgasjerte seg i Dreyfus-saken. Særlig kjent er Bjørnstjerne Bjørnsons engasjement. I et åpent brev til Dreyfus, skrevet i 1899, ga Bjørnson uttrykk for at den samlede opinionen i Norge tok Dreyfus i forsvar. Oppgavens målsetting har vært å vise hvordan de tre avisene forsto og omtalte saken, og om avisene var så samtemte som Bjørnson ga uttrykk for.
I analysen av de ulike avisenes posisjon, har jeg belyst to aspekter; verdisyn og vektlegging. verdisyn kan sies å gjelde Dreyfus-sakens egentlige kjerne. Denne kan defineres som to typer moral i konfrontasjon. På den ene side sivile rettigheter knyttet til individets rettssikkerhet og på den ene side "Staatsraison", statsfornuft. I min gjennomgang av avisene har jeg undersøkt hvilke verdisyn som kom til uttrykk.
Vektlegging, er det andre aspektet som er belyst. Dreyfus-saken kan forståes som en politisk sak, en juridisk sak eller en antisemittisk sak. Oppgaven har undersøkt hvilke aspekter ved Dreyfus-saken som ble særlig vektlagt i de tre ovennevnte avisene.
Oppgaven har også satt den norske Dreyfus-debatten i en større kontekst. Et kapittel redgjør for Dreyfus-debatten i tysk og britisk presse.