Abstract
STATLIG STYRING ELLER KOMMUNAL AUTONOMI HVA ER FOLKEMENINGEN? En analyse av befolkningens syn på frihetsverdien ved det lokale selvstyret
Den sentrale problemstillingen i oppgaven er å finne ut hva befolkningen mener bør prege forholdet mellom staten og kommunene. Er de tilhengere av at kommunene skal få bestemme mest mulig selv, eller mener de at staten bør regulere den kommunale virksomheten? Konkret lyder den første problemstillingen slik: Hva mener befolkningen bør prege forholdet mellom staten og kommunene autonomi eller integrasjon? Videre er det av interesse å avdekke hvilke grupper i befolkningen som støtter det ene eller det andre synet. Hvem er det som er positive til kommunal selvbestemmelse? Problemstillingen er således: Hvilke forhold kan forklare ulik holdning til kommunal autonomi? Ut fra public-choice-teorien settes det fram en egeninteressehypotese: Det er de som er misfornøyde med de kommunale tjenestene som ønsker at staten skal bestemme over lokalnivået. En konkurrerende teori er kommunitarismen, her betones grad av fellesskapsfølelse med de som bor i kommunen som en viktig forklaringsvariabel. I tillegg til disse teoretisk funderte forklaringsvariablene blir også betydningen av personrelaterte og kontekstuelle variabler studert.
Kommunalforskere har funnet at forholdet mellom staten og kommunene ikke kan forstås gjennom én dimensjon, men gjennom flere. Autonomibegrepet er også preget av flerdimensjonalitet. Den avhengige variabelen "holdning til kommunal autonomi" blir derfor operasjonalisert gjennom tre ulike spørsmål. Disse fanger opp den finansielle friheten for kommunene, muligheten for lokal tilpasning av tjenestetilbudet og oppfatninger vedrørende statlig innblanding i kommunens virksomhet generelt. Statens styring av kommunene er ikke like sterk på de ulike dimensjoner, og det er derfor interessant å se om denne politikken har oppslutning også i befolkningen. Det spørres derfor: Er preferansefordelingen er den samme for ulike dimensjoner av stat-kommune forholdet?
Empirien som problemstillingene og hypotesene blir testet mot er data fra to landsomfattende surveyundersøkelser gjennomført sommeren 1993 og våren 1996 for prosjektet "Borgere, Brukere, Betalere (BBB) om folks forhold til kommunen". I tillegg er det benyttet tall fra Kommunedatabasen til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste.
Et slik datagrunnlag åpner for en kvantitativ tilnærming til problemstillingene. Det blir benyttet både univariate, bivariate og multivariate analyseteknikker for å besvare problemstillingene. På grunn av at analysen inneholder mange kategorielle variabler er MCA-analyse valgt som multivariat metode.
Funnene i analysen bekrefter at myndighetenes linje i stor grad har støtte i befolkningen: Integrasjon foretrekkes foran kommunal autonomi. 65 prosent mener at kommunene skal ha frihet til å fastsette sitt eget skattenivå. 60 prosent foretrekker et likeverdig offentlig tjenestetilbud over hele landet fremfor lokal variasjon. Det er også 53 prosent som ikke har noe imot statlig innblanding i kommunenes virksomhet.
Politisk sympati og avhengigheten av statlige tilskudd i den kommunen en bor i er det som på tvers av de tre formene for kommunal autonomi best forklarer holdning til kommunal frihet. Hverken egeninteresse eller fellesskapsfølelse er av noen stor betydning for holdning til kommunal autonomi.
Gir dette resultatet grunnlag for å komme med en anbefaling om sterkere statlig styring av kommunene? Det kan argumenteres for at frihet er nødvendig for at de andre verdiene ved det lokale selvstyret skal kunne realiseres. Spesielt med tanke på vitaliteten i den lokale politiske prosess er det vanskelig å la befolkningens oppfatninger - slik de har fremkommet i denne undersøkelsen - lede til politiske anbefalinger.