Abstract
POLITIKK OG ORGANISASJONSUTFORMING. OM REORGANISERINGEN AV SNDS REGIONALE APPARAT
Oppgaven forteller historien om reorganiseringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds regionale apparat. Det er en prosess som kjennetegnes ved at politisk uenighet om virkemidlenes retning og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene slår ut i ulike preferanser hva virkemiddelapparatets formelle struktur angår.
Prosessens umiddelbare forhistorie er å finne i sammenslåingen av fire institusjoner som forvaltet sektorpolitiske virkemidler på det nærings- og distriktspolitiske området. Sammenslutningen ble dels begrunnet i et ønske om bedre effektivitet og ressursutnyttelse, og dels i et behov for å gjøre virkemidlene lettere tilgjengelig for kundene.
Det var imidlertid mye som skilte de institusjonene som inngikk i fusjonen. Disse forskjellene kan beskrives med utgangspunkt i en distinksjon mellom funksjonell og territoriell rasjonalitet som grunnlag for samfunnsutviklingen, hvor man i det første tilfellet vil legge vekt på næringens eller sektorens behov, mens man i det andre i større grad vil ta hensyn til særlige lokale eller regionale forhold. Politisk uenighet langs slike linjer kan oppfattes som en forklaring på at man i fusjonssaken får som resultat et delt virkemiddelapparat på regionalt nivå.
Når saken tas opp igjen er begrunnelsen at SND`s regionale apparat ikke fungerer i tråd med det som er sammenslutningens mål. Så langt er man enig. For øvrig skal det vise seg at de politiske frontene består, og at det ikke er grunnlag for noe bredt forlik om en ny organisasjonsform på regionalt nivå. Uenigheten manifesterer seg praksis som en kamp om fordeling av kompetanse mellom forvaltningsnivåene; hvilken rolle fylkeskommunens skal ha i systemet utlegges som både som et effektivitetsspørsmål og som et demokratispørsmål.
De politiske skillelinjene leder til at prosessen drar ut i tid. En varslet proposisjon om saken blir først utsatt, for deretter å bli erstattet av en løsning som gjør proposisjonen unødvendig. Den organisasjonsformen man til slutt greier å samle tilstrekkelig oppslutning om avviker for innholdets del bare marginalt fra den regjeringen har ønsket seg, til tross for at den initieres fra en fylkeskommune. Nettopp forslagets avsender kan være en viktig forklaringsfaktor for at en slik løsning i det hele tatt kan få gjennomslag.
Den nye organisasjonsformen innebærer at man etablerer en ny dualisme i måten midlene skal disponeres på. Fylkeskommune skal planlegge, og SND`s eget apparat skal fatte vedtak i enkeltsaker på bakgrunn av slike planer. Selv om beslutningsretten over virkemidlene legges til en kontorleder som er direkte underlagt SND`s sentrale ledelse, er det betydelig tyngde i det som samlet kan betraktes som virkemiddelapparatets regionale ledd. Et geografisk organisasjonsprinsipp i Luther Gulicks` forstand er således betydelig vektlagt i organisasjonen.
I et rasjonelt organisasjonsperspektiv har omdanningen av SND`s regionale apparat et klart preg av organisasjonsendring gjennom interessehevding og kjøpslåing. I den avsluttende fasen, når muligheten synes å foreligge, tar likevel regjeringen et fastere grep om utviklingen. Denne delen kan like gjerne sies å karakteriseres ved organisasjonsendring som analytisk prosess; ledelsen har kontroll over sakens gang og kan sikre en løsning den mener seg tjent med i en mål-middelsammenheng. For resultatets del må det kunne sies at det er annerledes i den forstand at det ikke kan trekkes klare paralleller til tidligere måter å organisere virksomheten på. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne trekk ved tidligere løsninger i den nye. Konklusjonen i form av ny formell struktur kan derfor godt forstås i lys av institusjonelle endringsperspektiver.