Abstract
Oppgaven er en historiografisk oversikt over hva skotske og norske historikere har befattet seg med når det gjelder disse øygruppenes norrøne historie, fra vikingene bosatte seg der på 800-tallet til Skottland fikk herredømmet i 1468/69. Det har vært viktig å finne ut hvordan forskerne, inkludert lokalhistorikerne på øyene, har vurdert denne norske epoken i fortiden.
Tre sentrale historiske emner er valgt ut. Kapittel 3 tar for seg den norrøne bosetningen og hvordan denne har foregått, kapittel 4 går inn på kulturen og samfunnet i sagatid og høymiddelalder, mens kapittel 5 handler om overføringen av øyene på 1400-tallet. Da pantsatte den dansk-norske kong Kristian I øygruppene til den skotske kong James III som medgift i forbindelse med et kongelig giftemål.
I disse kapitlene er det historikernes syn som er vektlagt. Finnes det nasjonale forskjeller i deres standpunkter? Kan det påvises ulike holdninger mellom forskerne på øyene og fastlandsskottland, og har det vært kontakt og påvirkning mellom de ulike forskermiljøene? Dessuten: Hvordan har oppfatningene og fokus endret seg over tid? Et viktig formål har også vært å synliggjøre historikernes metoder i behandlingen av de historiske emnene, der dette kommer klart fram og har vært nyttig for helhetsforståelsen. Interessant er det også å merke seg hvilke spørsmål som har vært stilt og hvilke som er blitt utelatt, og hvordan forskerne har beveget seg fra kilde til teori i utformingen av sine resonnementer.
I tillegg til innledningen i kapittel 1, er et kapittel viet en generell historiografisk gjennomgang. Kapittel 2 sammenlikner historietradisjonene i de tre områdene og setter de utvalgte historikerne inn i en samfunnsmessig kontekst. Stikkord her er nasjonal/regional identitet og nasjonsbygging. Kapitlet er ment å gi en dypere forståelse av forskernes oppfatninger og holdninger, slik de kommer til syne i de empiriske emnekapitlene. En avsluttende sammenfatning og konklusjon blir gitt i kapittel 6.