Abstract
Kommunikasjonsbransjen i det private har opplevd en enorm vekst de siste tiårene. En liknende vekst har vi i senere tid også sett i det offentlige kommunikasjonsapparatet. Kommunikasjonsyrket har videre vært kritisert i den offentlige debatten, og det samme har samarbeidet mellom de private kommunikasjonsekspertene og departementene. Debatten er imidlertid i for stor grad preget av subjektive og anekdotiske inntrykk, noe denne oppgaven ønsker å gjøre noe med. Gjennom å studere forholdet mellom de private eksterne kommunikasjonsekspertene og sentralforvaltningen, søker oppgaven å tilføre sårt tiltrengt kunnskap i et ellers forskningsfattig felt.
Måten oppgaven tar sikte på å gjøre nettopp dette, er å studere hvorfor departementene ser det som nødvendig å hyre inn eksterne kommunikasjonseksperter, hvordan samarbeidet mellom de to aktørene arter seg, og hvordan aktørene oppfatter at samarbeidet kan påvirke deres legitimitet.
Den metodiske tilnærmingen som ligger til grunn når disse spørsmålene besvares, er todelt. Problemstillingen belyses først gjennom en kartlegging av alle eksterne kommunikasjonseksperter kjøpt inn av departementene i perioden 2009 til 2012, hvor strukturelle trekk ved departementene danner utgangspunkt for analysen. Deretter blir problemstillingen studert i dybden gjennom intervjuer med kommunikasjonsansatte i departementene og eksterne kommunikasjonseksperter.
Oppgaven finner at det primært er kompetanse som er årsaken til at eksterne kommunikasjonseksperter hyres inn, men at også økonomi spiller en begrensende rolle. Til tross for store kapasitetsutfordringer i departementene forklarer ikke kapasitet hvorfor de eksterne kommunikasjonsekspertene hyres inn. Videre er det tydelig at interaksjonen mellom departementene og de eksterne kommunikasjonsekspertene er betydelig, i form av at de eksterne har kontakt med alle instanser i departementene. Likevel finner vi i denne oppgaven også at de eksterne kommunikasjonsekspertene i liten eller ingen grad slipper til i det aller mest grunnleggende strategiarbeidet til departementet. I forlengelsen av dette blir også flere problematiske aspekter ved samarbeidet av mindre betydning, ettersom det er i det grunnleggende strategiarbeidet at de problematiske aspektene kanskje veier tyngst. Til slutt i denne oppgaven finner vi også at begge aktørene i samarbeidet opplever at samarbeidet påvirker deres legitimitet. Her er det primært en positiv legitimitetseffekt vi finner, til tross fro at noen også trekker frem at påvirkningen kan være negativ i enkelte tilfeller. I lys av disse funnene diskuteres flere aspekter ved forholdet mellom departementene og de eksterne kommunikasjonsekspertene, samt mulige fremtidige tilnærminger til forskningsfeltet.