Abstract
Denne studien foreslår at terskelen for å drive innovasjon vil kunne senkes gjennom å gjøre ideagoraer, eller brukerinnovasjons-portaler, tilgjengelig på smarttelefoner. Nærmere bestemt ser oppgaven på hvorvidt brukerdrevet og lavterskel helseinnovasjon kan være demokratiserende. Caset er idepoliklinikken.no som er Oslo universistetssykehus HF sin ideagora. Dette er en idéinnmeldingstjeneste for ansatte, pasienter og pårørende, basert på prinsipper om åpen innovasjon og brukermedvirkning. Denne tjenesten ønsker å favne bredt, men funn fra studien viser at tjenesten i stor grad blir brukt av en mindre gruppe ekspertbrukere som gjerne har en noe høyere stilling i sykehuset. Ekspertbrukere er gjerne det som diffusjonsteorien omtaler som ”innovatører”. Med grunnlag i at flere og flere har smarttelefoner, er antagelsen at tjenesten på denne måten kan tas i bruk av, ikke bare innovatørene, men et større segment (majoriteten) av den potensielt sett store brukergruppen ved sykehuset (20 000 ansatte).
Gjennom en metodetriangulering av spørreskjema og intervjuer av ulike brukertyper har det kommet fram en del forutsetninger for at en slik mobil tjeneste for idéutveksling skal kunne senke terskelen for brukerinnovasjon: tilgang, kompetanse og motivasjon. For det første er tilgang til Internett og teknologi en sentral forutsetning. Det er også en forutsetning at brukerne har kompetanse og kunnskap nok til å kunne bruke en slik tjeneste. Det må være en motivasjon som ligger til grunn for bruk og dette søkes å gjenspeiles i det mobile designet. Digitale skiller blir i denne sammenheng diskutert opp mot hvor demokratiserende teknologi og smarttelefontjenester i det hele tatt kan bli.
En tidligere brukertest viste at tjenesten framstod som kompleks og bør forenkels. Innovasjonsprosessene Idépoliklinikken operer med bør også tydeliggjøres og åpnes. Gjennom å bruke designprinsipper for små skjermer (simplicity - simplisitet), blir det foreslått et design på et mobilt brukergrensesnitt for tjenesten. Dette prinsippet blir også brukt på å omforme de komplekse innovasjonsprosessene til sykehuset til en stegvis ikon- og tekstbasert framdriftsindikator. Oppgaven diskuterer i denne sammenheng balansen mellom over- simplifisering og bevaring av innovasjonsprosessenes iboende kompleksitet. Det samme gjelder det mobile brukergrensesnittet som skal balansere mengden elementer med brukernes informasjonsbehov. Det endelige resultatet søker en slik balanse, og som appellerer til majoriteten gjennom et ”demokratiserende design” basert på designprinsippet simplisistet. Gjennom dette er ønsket at en mobil ideagora kan være et verktøy for demokratisering av brukerinnovasjon.
This study suggests that the threshold for user innovation will be lowered by making ideagoras or user innovation portals available on smart phones. More specifically this thesis examines how user-driven and low threshold innovation in the health sector can make the innovation process more democratic. The case is idepoliklinikken.no – the ideagora of Oslo University Hospital HF. It is a service where employees, patients and their next of kin can commit ideas, based on principles of open innovation and user contribution. The service is intended to be inclusive for a broad range of users, but findings in this study indicate that it to a large extent is used by a small group of expert users, often employed at somewhat higher positions in the institution. Expert users are generally what diffusion theory describes as “innovators”. Based on the fact that an increasing number of people have access to smart phones, the assumption is being made that a broader segment of users would use the service if it was adapted to this platform.
Through triangulation of questionnaires and interviews with different types of users, it has emerged a number of prerequisites that must be met before a mobile service will lower the threshold for users to contribute to innovation: access, competence and motivation. Foremost, access to the Internet and technology is of prime importance. It is also essential that the users have the skills and knowledge of how to use the service. Finally, underlying the use there must be a motivation, and this is sought to be reflected in the mobile design. In this context, digital divides are discussed in respect to the extent of which smart phone services and technology can benefit democracy.
A prior user test indicated that the service was perceived as complex, and that it should be simplified. The innovation processes which Idépoliklinikken operates with should also be made more clear and open. By using design principles for small screens (simplicity), a design for the mobile interface of the service is proposed. This principle is also used to transform the complex innovation processes at the hospital into a stepwise progress bar based on icons and text. The thesis discusses this in relation to balancing over-simplification with preservation of the inherent complexity in the innovation process at the hospital. The same applies to the mobile user interface which must pair of the number of on screen elements with the users’ need for information. The final result seeks a balance that appeals to the majority through a “democratizing design”, based on the design principle of simplicity. Through this, the aim is that a mobile ideagora can be a tool for democratic user innovation.