Abstract
Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, likevel er vi et av landene i Europa som har det mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Følgelig er det på overordnet politisk nivå et fokus på å øke andelen kvinner også i mannsdominerte yrker.
Forsvaret har en svært lav andel kvinner vervede og befal. I Stortingsmelding nr.36 (2006-2007) erklærte Forsvarsdepartementet en plan og strategi for å øke andelen kvinner fra daværende 7 prosent til 20 prosent innen 2020. Nå er vi i 2013 og andelen kvinner har økt til litt i overkant av 8 prosent. Forsvarsdepartementet har satt i gang flere prosjekter for å søke kunnskap om hvorfor det er så vanskelig å øke andelen og om hvordan de skal gjøre det.
Min masteroppgave er skrevet som en del av et større kulturprosjekt for Forsvarsdepartementet ledet av Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Prosjektets hovedmål er å undersøke om det eksisterer mannskulturer som virker inkluderende eller ekskluderende for kvinner. Det er først og fremst kvinner i operative og stridende stillinger man ønsker å sette fokus på. Jeg har valgt å fordype meg i Politi- og lensmannsetaten som har en andel på 25 prosent kvinner med politiutdanning, for å se om det er mulig å overføre kunnskap og erfaringer derfra til Forsvaret.
I oppgaven viser jeg hvordan kjønnede understrukturer i organisasjonen bidrar til å reprodusere og opprettholde kjønnsorden. Ved hjelp av teoretiske perspektiver som belyser hvordan universelle forestillinger om kjønn konstitueres gjennom sosialt konstruerte mekanismer viser jeg hvordan kjønnsbalanse og likestilling i allerede mannsdominerte yrker bør tilnærmes med utgangspunkt i kunnskap og bevissthetsskapende arbeid i stedet for rene særtiltak. Datamaterialet bygger på intervju med ni informanter fra politiet hvor jeg ønsker å undersøke deres arbeidserfaringer i relasjon til etatens handlingsplaner for likestilling og mangfold. Den analytiske delen består av tre deler: Den første delen tar for seg hva som har blitt gjort i etaten for å inkludere og tilrettelegge for kvinner i etaten i møte med problemfeltene. I den neste delen undersøker jeg hva som skjer med fokuset på kjønnslikestilling i begrepsforskyvningen fra likestilling til mangfold med et inkluderingsperspektiv. Hvordan kjønn konstitueres og diskurser om politiidealet vil være sentralt i begge disse kapitlene. I siste del av analysen vil jeg belyse mulige barrierer i Politi- og lensmannsetaten basert på foreløpige funn fra de to foregående analysekapitlene.
Analysen indikerte at det er mulig å spore fire hovedkategorier for årsaker til barrierer for kvinners karrieremuligheter: Kvinner som tokens, ressursargumentet, universelle forestillinger og manglende evaluering. Disse fire kategoriene identifiserer og representerer til sammen, slik jeg ser det, en helhetlig kunnskap om mulige barrierer for kvinner i mannsdominerte yrker som politiet og Forsvaret. Analysens funn og konklusjoner kan ha stor overføringsverdi til Forsvaret begrunnet i de institusjonelle likhetene som er beskrevet innledningsvis i oppgaven.
Norway is regarded as one of the most equal countries, yet we are one of the countries in Europe that has the most gender-segregated labor market. Accordingly, it is the overarching policy level a focus on increasing the number of women also in male-dominated professions.
The military has a very low percentage of women enlisted and officers. In Stortingsmelding nr.36 (2006-2007) declared the Defense Ministry a plan and strategy to increase the proportion of women from the former 7 percent to 20 percent by 2020. Now we are in 2013 and the proportion of women has increased to just over 8 percent. The Ministry of defence has initiated several projects to apply knowledge of why it is so difficult to increase the proportion and how to do it
My thesis is written as part of a larger cultural project for the Ministry of Defence headed by Dag Ellingsen, and Ulla-Britt Lilleaas. The project's main goal is to investigate whether there exist male cultures that seem inclusive or exclusive for women. It is primarily women in operational and combat positions in focus on. I have chosen to immerse myself in the Police Deoartement that has a share of 25 percent women police officers.
In this thesis I show how the gendered structures of the organization contribute to reproduce and maintain the gender order. Using theoretical perspectives that illustrate how universal notions of gender is constituted through socially constructed mechanisms I show how gender balance and equality in male-dominated professions already should be approached on the basis of knowledge and awareness-raising activities rather than pure special measures. The data are based on interviews with nine informants from the police where I want to examine their work experience in relation to the agency's action for equality and diversity. The analytical section consists of three parts: The first part looks at what has been done within the agency to include and facilitate women of Police department in the face of problem fields. In the next section I examine what happens to focus on gender equality in the conceptual shift from equal opportunities to diversity with an inclusive perspective. How gender constitute in both of these chapters. In the last part of the analysis, I will shed light on potential barriers in Police Administration based on preliminary findings from the previous two analysis chapters.
The analysis indicated that it is possible to trace the four main categories of causes of barriers to women's career opportunities: women as tokens, resource argument, universal notions and lack of evaluation. These four categories identifies and represents a total, as I see it, a comprehensive knowledge of potential barriers for women in male-dominated occupations such as police and military. The analysis findings and conclusions may be of great relevance for defense reasons related to the institutional similarities described in the introduction to the task.