Abstract
I barnehagen er det antakelig 10 - 12 prosent barn som blir holdt utenfor i lek. Det at barn opplever avvisning kan føre til at barn har lav trivsel i barnehagen. I tillegg til dette bidrar mangelfull deltakelse i lek til at barn går glipp av verdifull sosial læring (Ruud, 2010). I rammeplanen for barnehagen påpekes det også at deltakelse i lek er av betydning for at barn skal få venner (Kunnskapsdepartementet, 2013). Dette uttrykkes på følgende måte; «Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekfellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre» (Kunnskapsdepartementet, 2013,s.32). Dette peker på betydningen av at personalet i barnehager har kunnskap om hvordan de kan hjelpe barn til deltakelse i lek. Denne studien har hatt til formål å undersøke hvordan voksnes kan utvikle gode relasjoner mellom seg selv og barn og hvordan voksne kan bidra til barns deltakelse i sosial fantasilek. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan kan den voksnes relasjonskompetanse bidra til barns deltakelse i sosiale fantasileken?