Abstract
Å beskytte elever mot mobbing i skolen handler både om å beskytte deres utvikling og deres rett til utdanning. Oppgaven omhandler derfor en viktig side ved elevers rettigheter og rettssikkerhet. Elevene er i opplæringsloven kapittel 9a gitt rett til et psykososialt skolemiljø som etter en individuell vurdering fremmer helse, trivsel og læring, samt gir grunnlag for å oppleve sosial tilhørighet. Det gir i utgangspunktet elevene sterke rettigheter. Skolens forpliktelser belyser hvor mye eleven kan forvente av skolevirksomheten under erstatningsspørsmålet. Kommunen som arbeidsgiver vil kunne bli ansvarlig både når det er medelever og når det er ansatte som står bak mobbingen. Når elever står bak mobbingen, er ikke kommunen ansvarlig for mobbingen i seg selv, men de ansattes håndtering av den. Hovedvekten legges på aktsomhetsvurderingen hvor det er medelever som har stått for mobbingen. Handlemåten på skolens side må vurderes ut ifra de forventninger eleven «med rimelighet» kan stille. Både handlinger og unnlatelser skal tas i betraktning. Skolens håndtering, herunder de ansattes utøvelse av sin omsorgsplikt, må ligge utenfor det eleven med rimelighet kunne forvente, jf. skl.§2-1. I denne vurderingen må det ha betydelig vekt at kommunen er nærmest til å bære ansvaret når skolen ikke greier å beskytte eleven mot mobbing og dette fører til at eleven ikke greier å nyttiggjøre seg eller fullføre utdanningen. Rt.2012 s.146 kan sies å bære bud om at domstolene ikke lenger aksepterer at skolene inntar en passiv eller avventende holdning når barn mobbes. Gjennom innføring av delt bevisbyrde må kommunen nå bevise at det er gjort nok for å bekjempe mobbingen og forbedre skolemiljøet. Forhåpentligvis vil kravene i opplæringsloven kapittel 9a derfor i større grad bli fulgt enn det som hittil har vært tilfelle.