Abstract
Oppgaven tilbyr en lesning av Carl Frode Tillers Innsirkling (2007) og Innsirkling 2 (2010). Utgangspunktet for romanenes handling er et hukommelsestap. Gjennom en avisannonse oppfordrer den minneløse David dem som kjente ham til å skrive til ham om hvem han var. Slik kan han forstå hvem han er. Dette medfører at David, romanenes innsirklingspunkt, forblir stemmeløs gjennom begge romanene. I stedet trer brevskriverne fram i lyset med sine historier. I tillegg til at de skriver brev til David, iscenesettes de i sine egne presensfortellinger. Med en fortolkende, fortellerorientert lesning som framgangsmåte og med teoretisk tilfang fra Mikhail Bakthin, Pierre Bourdieu, Rene Girard m. fl., analyseres romanenes personer og motiver i den rekkefølgen narrativets kronologi legger opp til: I første kapittel analyseres den første fortelleren; i andre kapittel analyseres den andre fortelleren, og så videre. Siktemålet er finne ut hvordan fortellerne presenterer seg selv, både gjennom brevene de stiler til David, og gjennom sine egne presensfortellinger. Som konklusjon hevdes det at romanene framstiller identitetens og sannhetens labyrintiske natur. En forlengelse av denne konklusjonen, kan leses ut av følgende kjensgjerning: Ved endt lesning av Innsirkling 2 har ikke leseren kommet en nærmere viten om Davids egentlige jeg. Det er en manifestasjon av romanenes utsigelse om at identitet og sannhet er relative, prosessuelle størrelser.