Abstract
Sammendrag Bakgrunn Denne masteroppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet Uro i skolen: A Comparative Study Between Schools in Norway and the United States , ledet av professor Liv Duesund. Forskningsgruppen driver komparative studier av skoler i USA og Norge, med fokus på uro. Uro anses å være en av skolens største utfordringer (Kunnskapsdepartementet, 2008). Lærere bruker mye tid på å dempe uro og flere oppgir uro som en av årsakene til at de slutter i yrket etter få år (Greene, 2011). Uønsket atferd brukes ofte synonymt med uro (Kauffman, Mostert, Trent & Pullen, 2006; Apter, 1982; Cooper, Smith & Upton, 1994; Ogden, 2009). Fordi uønsket atferd ikke kan forstås uten å se den i sammenheng med omgivelsene vil uro i denne undersøkelsen bli studert i lys av interaksjonen mellom elevens uønskede atferd og omgivelsene. Da interaksjon er i fokus brukes elementer fra symbolsk interaksjonisme som forståelsesramme. Disse elementene er interaksjon, nået og mennesket som aktivt vesen. Problemstilling I undersøkelsen var et av formålene å beskrive elevens uønskede atferd. Dette var en forutsetning for å kunne belyse interaksjonen mellom atferden og omgivelsene. Omgivelsene bestod av andre elever og lærere. Lærernes måte å reagere på den uønskede atferden fanget min oppmerksomhet da reaksjonene var ulike fra lærer til lærer og dette påvirket elevens atferd. Derfor har omgivelser i dette tilfellet blitt avgrenset til å dreie seg om lærerreaksjoner. Lærerreaksjoner blir i oppgaven sett i sammenheng med temaet aktivitet fra symbolsk interaksjonisme. Hovedproblemstillingen lyder dermed som følger: Hvordan kan uro forstås i et symbolsk interaksjonistisk perspektiv? Både uro og symbolsk interaksjonisme er omfattende temaer. Derfor har jeg utarbeidet fire forskningsspørsmål for å konkretisere og avgrense problemstillingen: 1) Hva karakteriserer elevens uønskede atferd? 2) Hvordan kan lærerens aktivitet påvirke den uønskede elevatferden? 3) På hvilke måter preger nået lærerens aktivitet? 4) Hvilken betydning har aktivitet og nået for interaksjonen mellom lærer og elev i forbindelse med uro? Metode Alle oppgaver som er tilknyttet prosjektet Uro i skolen må bruke observasjon som metode. Prosjektgruppen har i samarbeid utviklet et observasjonsskjema og retningslinjer for hvordan dette brukes. Observasjonene var av kvalitativ art og de ble gjennomført fire ganger, hvor hver observasjon varte i femten minutter. Den samme eleven ble observert under alle observasjonene. Eleven er anonymisert og kalles Albert i oppgaven. Resultater Uro blir i oppgaven forstått som en kollektiv forstyrrelse. Dette innebærer at det er en forstyrrelse som preger klassen som helhet og at flere aktører er involvert. En enkelt elev sin uønskede atferd kan være en del av denne forstyrrelsen, men den kan ikke være definisjonen på uro slik uro forstås her. Dette har også bakgrunn i at uønsket atferd i denne oppgaven er avgrenset til å være den mildeste formen som å vandre i klasserommet eller prate uten tillatelse. Det er med andre ikke alltid at denne type atferd er forstyrrende for klassen som helhet. Den uønskede atferden som ble observert var at Albert pratet uten tillatelse. Pratingen foregikk på to ulike måter. Han kommenterte det læreren sa eller han pratet med sidemannen eller andre medelever. I undersøkelsen var Albert sin atferd gjennomgående lik under alle observasjonene. Uroen som oppstod var likevel svært varierende etter som hvilken lærer som underviste. De gangene det oppstod uro så det ut til at noe av årsaken var at lærerne reagerte på uønsket atferd med hevet stemme og negativt rettede korrigeringer. Korrigeringene fokuserte på den uønskede atferden og var konfronterende mot eleven det gjaldt. Slike korrigeringer kan gjøre at atferden eskalerer (Greene, 2011; Colvin, 2010). Da atferden eskalerte på grunn av denne type korrigeringer kan man si at det oppstod uro. Dette fordi korrigeringen med hevet stemme sammen med den eskalerende uønskede atferden, utgjorde en kollektiv forstyrrelse. Til sammenligning var det arbeidsro der lærerens aktivitet var preget av fokus på undervisning og oppmuntring av ønsket atferd. Dette til tross for at Albert i disse timene viste like mye uønsket atferd som i de urolige timene. I disse timene fikk ikke den uønskede atferden eskalere, da læreren hele tiden dempet den gjennom sin måte å reagere på.