Abstract
Oppgavens overordnede problemstilling lyder: Hvordan oppfatter samfunnsfaglærere fagets kunnskapsinnhold og mulighetene for å yrkesrette faget? Oppgavens formål er å undersøke om fellesfaget samfunnsfag klarer å balansere ulike deler av fagets kunnskapsinnhold, i tillegg til å legge til rette for yrkesretting og å gjøre faget relevant for elevene. Koblingen med yrkesretting og relevans kommer fra FYR-prosjektet. FYR står for fellesfag, yrkesretting og relevans og er et underprosjekt til satsingsprosjektet mot frafall, NY GIV. Fellesfaget samfunnsfag har ikke blitt en del av dette prosjektet i den forstand at det ikke er utnevnt enkeltpersoner som arbeider direkte med yrkesretting og relevans i samfunnsfag. Denne oppgaven undersøker hvilke konsekvenser dette eventuelt har for yrkesretting i samfunnsfag. Oppgavens teorigrunnlag er kunnkapsteoretisk, med fokus på kunnskapsinnholdet i samfunnsfag. Oppgaven presenterer Dag Fjeldstads inndeling av samfunnsfagets komplekse fagferdigheter som et mulig utgangspunkt for å snakke om samfunnsfagets kunnskapsinnhold. I tillegg foreslås en aristotelisk inndeling av samfunnsfagets kunnskapsinnhold etter begrepene episteme, techne og fronesis. Jeg har benyttet meg av kvalitative forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Jeg har intervjuet seks samfunnsfaglærer og en FYR-koordinator. I tillegg fikk jeg ha en samtale med en overordnet FYR-koordinator. Jeg har foretatt en analyse av datamaterialet basert på analysemetoden Bricolage, med hovedvekt på meningsfortetning. Analysen viser at informantene stort sett er fornøyd med samfunnsfaget slik det er i dag, både når det gjelder muligheter for yrkesretting og å gjøre faget relevant for elevene. Mangelen på egen FYR-koordinator i faget, påvirker dermed ikke faget i stor grad. Informantene støter på utfordringer i å forklare fagets kunnskapsinnhold kort og konsist. Dette kan tyde på en mangel på et felles språk eller felles ord som kan benyttes for å uttrykke kunnskapsinnholdet. Et felles språk er ønskelig da dette kan føre til en klarer bevissthet omkring oppbygning og gjennomføring av undervisningen i faget, samt en klarhet i hvilke deler av fagets kunnskapsinnhold som vektlegges til enhver tid. Likevel kan vektleggingen av de ulike kunnskapsformene være preget av tilfeldighet. De fleste informantene mener fagets hovedvekt ligger på argumentasjon og fagets dannelsesaspekt, men synes balansen mellom fagets ulike kunnskapsformer stort sett fungerer godt.