Abstract
Denne oppgavens formål har vært å søke svar på hvorfor det foreligger en ulik presentasjon av tre, tekstiler og skjeletter i formidlingen av Osebergfunnet. Oseberggraven var en kvinnegrav, hvor levningene av to kvinner ble funnet. Den ene ble et instrument i konstruksjonen av en norsk opprinnelsesmyte. Den andre ble glemt. Osebergskipets gravkammer inneholdt en eksepsjonelt variert samling av tekstiler. Det må sies å være underkommunisert, og har kommet i skyggen av alle gjenstandene i tre ved Vikingskipshuset. Trearbeid har tradisjonelt hørt til mannens sfære og tekstilene til kvinnens. Utgangspunktet var derfor å se om gjenstandenes kjønnethet har vært strukturerende i forhold til forvaltningen og formidlingen, og om det har vært bestemmende for verdivurderingen. Eller skyldes det andre årsaker? Osebergfunnet ble gravet fram i 1904. Osebergskipet ble symbol for den unge nasjonen og har beholdt sin status som nasjonalsymbol fram til i dag. Den norske stat har bekostet utgivelsen av det fem bind store verket om Osebergfunnet. Osebergfundet bind I, II, III og V, ble utgitt i årene 1917-1928. Bind IV som omhandler tekstilene kom først i 2006. Et eget museum ble bygget for å huse Osebergskipet, med resten av funnet, Gokstad og Tuneskipet. Funnet har blitt forvaltet og formidlet av Kulturhistorisk Museum, Oldsaksamlingen, tilsluttet Universitetet i Oslo. Vikingskipshuset er et av landets best besøkte museer, og funnet er en del av landets offisielle representasjonskultur. Osebergfunnet får nå fornyet oppmerksomhet og nye aktører involveres, fører det til endring eller opprettholdes motsetninger? Som Anne Eriksen (2009, s. 14) sier, skaper museene historien samtidig som de formidler den. Museenes egen historie vil reflekteres i samlingene. Sosiale forhold, politikk og utdanning setter sine avtrykk i museene og deres virksomhet (Vergo, 1989, s. 3). Ved å musealiseres har Osebergfunnet gjennomgått en rekke prosesser som er situert i tid og ulike fag. Denne oppgaven søker å synliggjøre faktorer og mulige årsaksforhold som ligger bak presentasjonene slik vi ser dem i Osebergfundet og ved Vikingskipshuset.