Abstract
Fra et diskursanalytisk perspektiv, undersøker denne masteroppgaven hvordan hiv og hurtigtesting for hiv kommuniseres. Den medisinske utviklingen har ført til at de som er smittet av hiv ikke lenger dør av det, men med det. Likevel er stigmatisering av hivpositive et problem. Hensikten med oppgaven har derfor vært å se nærmere på hvordan norske helsemyndigheter kommuniserer om hiv i møte med problematikken. For det første hvordan de går frem for å fange folks oppmerksomhet med sin informasjon og sine forebyggende tiltak. For det andre hvordan man avdramatiserer hiv, samtidig som man opprettholder en visshet om at hiv er en livstruende sykdom. I stedet for en generell gjennomgang av flere tilfeller, tar oppgaven utgangspunkt i Helsedirektoratets Bedre å vite-kampanje for hurtigtesting for hiv som antatt representativt kasus. For å svare på oppgavens problemstillinger har materialet blitt analysert med multimodal analyse og kritisk diskursanalyse som verktøy. Målet med studien har vært å belyse hvilke multimodale og verbalspråklige virkemidler og kommunikative valg som benyttes i offentlig kommunikasjon om hiv, og hvilke virkelighetsrepresentasjoner disse valgene vitner om. Studien vil i så måte fungere som en beskrivelse og en evaluering av en tidligere kampanje om hiv. Den vil derfor være til nytte for alle som jobber med kommunikasjon om hiv, og de utfordringene man møter i dette arbeidet.