Abstract
Oppgaven omhandler forutsetningene for det geografiske arbeidet som ble gjort på den andre Fram - ferden gjennom tre hovedkapitler. Oppgaven er et studie av de detaljene som skulle til for å få en vellykket ekspedisjon. Den argumenterer for at vi må studere ekspedisjoner på detaljnivå for å virkelig forstå hva som skiller suksess fra nederlag. Introduksjonen setter oppgaven i kontekst og ser på polarhistorie og vitenskapshistorie, innenfor feltet geografi, slik det har blitt skrevet til nå. Kapittel to omhandler den geografiske instrumenteringen og bruken av denne på ekspedisjonen. Kapittelet omhandler feltarbeidet og den kartografiske metoden, samt utfordringer i det kartografiske arbeidet. Kapittel tre omhandler polar ferdsel som en forutsetning for ekspedisjonens suksess. Det ser på hvordan teknikk, kunnskap og utstyr utviklet seg og hvordan denne utviklingen bidro til de vitenskaplige resultatene som ekspedisjonen kunne vise til innen det geografiske felt. Kapittel fire omhandler polar overlevelse som er forutsetning for vitenskaplig arbeid på ekspedisjonen. Det ser også på utviklingen av teknikk, kunnskap og utstyr som har med overlevelse og virke i polare områder. Til slutt konkluderes oppgaven i generelle trekk med hva som har gjort ekspedisjonen til en suksess. Oppgaven viser at suksess er et sammensatt spørsmål som krever et sammensatt svar. Oppgaven argumenterer for at denne ekspedisjonen var en nøye planlagt og vel gjennomført vitenskaplig ekspedisjon der lite av suksessen skyldes flaks eller heroisk innsats