Abstract
Oppgaven tar for seg ulike aspekter ved det norsk-jugoslaviske forholdet 1965-1986. Det vil bli fokusert på de politiske, økonomiske, organisasjonsmessige og mellomfolkelige kontaktene mellom de to land. Den gode kontakten som oppstod mellom norske sivile og jugoslaviske krigsfanger i Nord-Norge under andre verdenskrig, skapte grobunn for et nært statlig, partipolitisk og kulturelt samkvem under den kalde krigen. Jugoslavia var til tider Norges fremste samarbeidspartner i Øst-Europa. Et formål med de nære forbindelsen var å bygge bro mellom de to blokkene og dermed bidra til avspenning. I oppgaven undersøkes det hvordan forholdet mellom de to land utviklet seg i på en rekke områder. Spesiell vekt legges på hvordan internasjonale spenninger, jugoslavisk reformarbeid og norske regjeringsskifter virket inn på det norsk-jugoslaviske forholdet. Oppgaven konkluderer med at de bilaterale relasjonene ble mindre viktige utover 1970-tallet. Samarbeide ble i liten grad påvirket av norske regjeringsskifter eller endret jugoslavisk innenrikspolitikk. Primært var det internasjonale spenningsnivået og Jugoslavias strategiske rolle i den kalde krigen som innvirket på den norske politikken.