Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Denne oppgaven er en del av forskningsprosjektet Språk, hørsel og statistisk læring hos barn som bruker høreapparat eller har språkvansker, i regi av Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. Språkutvikling er en kompleks, men robust prosess som er avhengig av en rekke kognitive, motoriske og sosiale faktorer. Noen barn opplever likevel særlige vansker med tilegnelse og prosessering av språk uten at andre forhold, som for eksempel hørselshemming eller utviklingshemming, kan forklare disse vanskene. Slike språkvansker kan innebære vansker med å forstå og/eller produsere språk (Bishop, 1997). Når språket er barnets primære problem er en vanlig betegnelse på dette spesifikke språkvansker (SSV) (Bishop, 1997; Leonard, 1998). Mangfoldige studier har forsøkt å avdekke årsaker som kan bidra til å forklare denne komplekse vansken. Blant flere ulike teorier har et begrenset arbeidsminne hos barn med språkvansker etablert seg som en særlig sentral teori. Ifølge Gathercole og Baddeley (1990a) kan et begrenset arbeidsminne forhindre barnet i å lagre, manipulere og gjenkalle begreper og grammatiske strukturer i språket. I senere år har også teorien om en begrenset evne til statistisk læring (SL) markert seg som et betydningsfullt bidrag i forståelsen av språkvansker (Evans, Saffran, & Robe-Torres, 2009b). SL karakteriserer evnen til å ubevisst oppdage og generalisere avhengighet i auditive, visuelle og motoriske/taktile mønstre. Denne evnen synes å spille en sentral rolle for tilegnelsen av språk (Evans mfl., 2009b; Saffran, Aslin, & Newport, 1996). Formålet med denne studien er å undersøke om det er forskjell i arbeidsminnefunksjon og evne til SL hos barn med språkvansker og barn med typiske språkferdigheter. I tillegg er formålet å undersøke hvilken rolle arbeidsminnefunksjon spiller for evne til SL. Til tross for at en begrensning i arbeidsminnefunksjon er en veletablert teori når det gjelder årsaker til språkvansker, har svært få studier sett på nettopp sammenhengen mellom arbeidsminnefunksjon og evne til visuell SL. Følgende todelte problemstilling er dermed grunnlag for denne besvarelsen: 1) Er det forskjell i arbeidsminnefunksjon og evne til visuell SL hos barn med språkvansker og hos barn med typiske språkferdigheter? 2) Hvilken rolle spiller arbeidsminnefunksjon for evne til visuell SL hos barn med språkvansker og hos barn med typiske språkferdigheter? Metode: Utvalget i undersøkelsen består av 49 barn i alderen 7:0 til 12:11 år, henholdsvis elleve barn med språkvansker som utgjør den kliniske gruppen, og 38 barn med typiske språkferdigheter som utgjør kontrollgruppen. Inklusjonskriteriene for den kliniske gruppen er basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier fra anerkjent litteratur om spesifikke språkvansker. Undersøkelsen er kvantitativ og faller inn under betegnelsen eksperimentelt design. Respons på en eksperimentell visuell oppgave i form av et dataspill skal måle evne til visuell statistisk læring (SL). Respons på seks ulike arbeidsminnetester utgjør mål på arbeidsminnefunksjon. Bakgrunnsvariabler i studien er de ulike gruppenes skåre på språklige tester (språklige evner) og skårer på en nonverbal kognitiv evnetest (Nonverbal IQ). Analyse og resultater: Analysene er foretatt i Statistical Package of the Social Sciences (SPSS). Det er i hovedsak benyttet deskriptiv statistikk, t-tester for avhengige og uavhengige utvalg, samt korrelasjonsanalyser. En t-test for avhengige utvalg viste signifikant læring i kontrollgruppen, på eksperimentet som målte evne til visuell SL. Klinisk gruppe viste ikke signifikant læring på dette eksperimentet. En t-test for uavhengige utvalg viste også at den kliniske gruppen hadde et signifikant lavere gjennomsnitt enn kontrollgruppen både i andel korrekte svar på eksperimentet som målte evne til visuell SL og på fem av seks arbeidsminnemål. Disse funnene er i samsvar med resultater fra studiene referert til overfor, som har vist at barn med språkvansker både har en begrenset evne til SL og en begrenset arbeidsminnefunksjon, sammenlignet med jevnaldrende barn med typiske språkferdigheter. Det ble gjennomført en enveis ANOVA med ønske om å besvare hvilken rolle arbeidsminnefunksjon spiller for evne til visuell SL i de to gruppene. Utvalget i den kliniske gruppen er for lite til at resultatene fra denne kan generaliseres. Korrelasjonsanalyser viste dog en signifikant positiv korrelasjon mellom evne til visuell SL, og verbalt og fonologisk arbeidsminne i den kliniske gruppen. En slik korrelasjon fantes ikke i kontrollgruppen. I oppgavens drøftingsdel sammenlignes disse resultatene med andre studier knyttet til evne til SL og arbeidsminnefunksjon hos barn med språkvansker og barn med typiske språkferdigheter. Et sentralt drøftingspunkt er hvorvidt SL er avhengig eller uavhengig av andre kognitive funksjoner som arbeidsminne. Avslutningsvis drøftes det hvorvidt SL kan sies å være en domenegenerell eller modalitetsspesifikk evne. Dette er et relevant spørsmål som knytter seg til overføringsverdien til studier på som begrenser seg til den visuelle modaliteten innen SL, kan si noe om SL på tvers av modaliteter. Ettersom utvalget av informanter i klinisk gruppe i studien er lite, kan denne undersøkelsen verken bekrefte eller avkrefte teorier om arbeidsminnefunksjon og evne til SL hos barn med språkvansker, eller gi svar på om det er en sammenheng mellom disse kognitive prosessene. Selv om man bør vise forsiktighet med generalisering av resultatene, er likevel denne studien et bidrag til de teorier som allerede sier noe om mulige årsaker til språkvansker innen det kognitive domenet. Den kan tillegg representere et mulig bidrag til økt kunnskap om læringsprosesser og arbeidsminnefunksjon hos norske barn med språkvansker.