Abstract
Denne oppgaven tar opp bruk av statiske og dynamiske visualiseringer i undervisning. Mer presist studeres Norges idrettshøgskole (NIH) og deres undervisningsopplegg som case. Studien tar for seg hvordan studentene sammen utvikler forståelse om biomekanikk, med statiske og dynamiske visualiseringer. Biomekanikk kan brukes for å analysere og beskrive muskelbelastningen gjennom bevegelsesbanen i en øvelse. Med økende bruk av digitale læringsverktøy som animasjon ble formålet med denne studien å undersøke hva som kjennetegner bruk av animasjon og statiske visualiseringer i undervisningen av biomekanikk ved NIH. Målet med å bruke visualiseringer i undervisningen er at studentene bedre skal forstå de ulike mekanismene i kroppen. Denne studien har til hensikt å belyse et område innenfor statiske og dynamiske visualiseringer det er forsket lite på, og med det kunne rette fokus mot undervisning av biomekaniske analyse og styrketrening. Oppgavens problemstilling er: Hva kjennetegner bruken av statiske og dynamiske visualiseringer ved læren av biomekanisk analyse? Det teoretiske rammeverket baseres på en sosiokulturell tilnærming. Studentene forsøker å skape mening både ved å diskutere sammen og ved å prøve seg frem ved å bruke kroppen. Jeg studerer studentenes samarbeid i undervisningen, hvordan de arbeider med å forstå visualiseringene og funksjonen til de ulike mekanismene i kroppen for å komme frem til hva som kjennetegner denne formen for læring. I studien gjennomfører jeg et komparativt casestudie med to ulike betingelser. De to betingelsene er animasjon og statiske visualiseringer. Studentene blir delt i to grupper; animasjonsgruppen og bildegruppen. Datamaterialet består av observasjon og data fra undervisning i de to gruppene, en flervalgsprøve og til slutt dybdeintervjuer med seks av studentene. Jeg har gjennomført analyser av utvalgte deler av undervisningen, resultatene fra flervalgsprøven og av intervjuene. Hovedfunnene viser at både statiske og dynamiske visualiseringer bidrar til god forståelse av biomekanikk. Likevel viser analysen av flervalgsprøven at animasjonsgruppen skårer noe høyere på resultatene, samtidig som det også er ulike utfordringer med flervalgsprøve som en indikator på hva studentene sitter igjen med av kunnskap. Analysen av intervjuene er med på å underbygge funnene fra undervisningen som viser at studentene aktivt bruker kroppen for å forklare mekanismene i biomekanisk analyse. I oppgaven skilles det mellom statiske og dynamiske visualiseringer. Man kan si at begge former for visualiseringer stiller krav til studenten. Vi har sett at både foreleser og studentene bruker visualiseringene aktivt gjennom læringsforløpet. Dette fordi de statiske visualiseringene har begrensninger i form av at de blant annet kun kan vise et bilde av gangen, mens de dynamiske visualiseringene på sin side kan være krevende for leseren å forstå fordi de inneholder flere bilder og tillater bevegelse i bildet. En visualisering kan gi leseren en opplevelse av et fenomen, som ellers ikke er mulig å se. I vårt tilfelle gir animasjonsvideoene informasjon om musklene og skjelettet, i tillegg til å vise hva som skjer med musklene i bevegelse. I undervisningen er det tydelig at foreleser må supplere de statiske visualiseringene med kroppsbevegelser for å kunne forklare prinsippene innenfor biomekanisk analyse. De praktiske øvelsene som blir delt ut underveis fører til at studentene får egne erfaringer. Etter hvert som de får forståelse for hva som skjer, utvikler de begreper for å forklare. I mitt case har vi sett at foreleseren bruker kroppen mindre når undervisningen støttes av animasjonsbilder og videoer. Vi kan se i intervjuene at studentene skaper egne forståelser av representasjonene som foreleser legger frem. Det var krevende for studentene å forstå en visualisering da den kun inneholdt to symboler. De andre visualiseringene er multiple representasjoner. Det kan være krevende for studentene å skifte mellom ulike former for visualiseringer. Språket tar etter hvert over for kroppsspråket, og studentene kan ilegge en større mening og gjøre rede for hva de synes er interessant ved fenomenet.