Abstract
Tema for denne oppgaven er flytting blant barnefamilier i Oslo. Tre typer forhold antas å ha sammenheng med flytting hos barnefamilier: faser i familiedannelsen, hvor langt unna de nærmeste familiemedlemmene bor og grad av tilhørighet til hjemstedet. Analysene i oppgaven er fokusert på par som nylig har fått sitt første barn, og parene følges frem til det første barnet begynner på skolen. Utgangspunktet for valget om å fokusere på denne gruppen er at tidligere forskning har vist at Oslo i stor grad er preget av gjennomtrekksflytting (Sørlie 2007;Stambøl 2013;Strand 2013;2014). Med dette menes at Oslo tiltrekker seg mange unge voksne, som studerer der og bor der en periode, men som i mange tilfeller flytter ut av byen eller til mindre sentrale strøk når de blir eldre og får barn. Analysene er basert på norske registerdata på individnivå, som inneholder informasjon om bosted, slektsforhold, utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn. Avstander mellom familiemedlemmer beregnes ved hjelp av bostedskoordinater som viser nøyaktig hvor alle personer i utvalget bor og når. Flytteatferd analyseres ved diskret-tids forløpsanalyse. Analysene av flytteatferd viser at det er en positiv sammenheng mellom første barns alder og flyttesannsynlighet, og at familier med to eller flere barn har høyere flyttesannsynlighet enn familier med ett barn, uavhengig av alder på barna. Forskjellen i flyttesannsynlighet mellom familier med to eller flere barn og ett barn er større desto eldre familiens eldste barn er. Disse resultatene forklares med at plass- og livsstilsbehov forandrer seg i takt med familiefaseoverganger. Flyttesannsynlighet har også positiv sammenheng med det å bo langt unna nærmeste forelder. Dette resultatet indikerer at familier tar avstanden til foreldre i betraktning i flytteavgjørelsesprosessen. Analysene av flytteatferd blant barnefamilier i Oslo tyder på at desto lengre par har kommet i familiedannelsesprosessen, desto mer presserende kan behovet for å flytte bli. Flytting ut av byen eller til mindre sentrale bydeler kan være en følge av at de mindre sentrale strøkene i og rundt Oslo oppfattes som mer barnevennlige. Videre tyder analysene på at det å ha familie i nærheten er av betydning for barnefamilier, og at dette kan ha sammenheng med at besteforeldre i stor grad hjelper sine voksne barn med barnepass og andre praktiske oppgaver mens barna er små. Avstand til foreldre kan derfor være en viktig muliggjørende eller begrensende faktor for barnefamiliers flytteatferd. Ut fra disse funnene anbefales videre forskning på hvordan ulike familiefaseoverganger og utvidet families tilstedeværelse henger sammen med retningen på flyttinger blant barnefamilier i Norge.