Abstract
Lærere stilles stadig overfor valg i sin yrkesutøvelse, valg som ofte impliserer valg mellom verdier med stor betydning for elevene. Læreres etikk er viktig fordi undervisningens hensikt er målrettet forandring av elevene, og elevene er sterkt avhengige av sine lærere (Tom, 1984). Mitt utgangspunkt er at undervisning må sees som et etisk anliggende. I lærerutdanningen er yrkesetisk kompetanse vektlagt som et av fem kompetanseområder for lærerstudentenes utvikling.
I en egen undersøkelse spør jeg hvordan lærere i gruppe samtaler om profesjonsetiske problemstillinger fra sin egen hverdag. Mer presist spør jeg:
- Hva kjennetegner de profesjonsetiske problemer og dilemmaer som lærerne velger å presentere for hverandre?
- Hvordan løses problemene og dilemmaene?
- Hvordan begrunnes løsningene?
Spørsmålene blir gitt en moralfilosofisk og utdanningsteoretisk innramming, og empirisk besvart gjennom en longitudinell undersøkelse av læreres samtaler om egne erfarte profesjonsetiske dilemmaer. Den empiriske undersøkelsens data består av transkripsjoner fra månedlige samtaler gjennom et år i to grupper øvingslærere i allmennlærerutdanningen. Materialet er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse der bla Toulmins (2003) rammeverk for beslutninger og argumentasjon og Fenstermacher & Richardsons (1993) praktiske tenkning og argumentasjon er benyttet.
Undersøkelsen viser et bilde der lærernes profesjonsetiske dilemmaer i hovedsak er knyttet til relasjoner, i liten grad til undervisningens innhold. Handlingsvalgene er kontekstspesifikke, personlige og erfaringsbaserte. Dialog som løsning gjenfinnes ofte, men med en variert betydning. Lærerne utforsker ikke om noen løsninger er bedre enn andre, men begrunner dem gjennomgående med hensynet til ”barnets beste”. Hva ”barnets beste” betyr utdypes ikke, men blir tatt for gitt, henvisningen fremstår som en godhetens retorikk. Lojalitet til kollegaer synes imidlertid i flere tilfeller å kunne overstyre hensynet til eleven. Samlet sett fremstår det etisk riktige som å vise omsorg basert på privatmoral, ikke på en profesjonell etikk
English Summary
Teachers are continually facing choices in their professional experiences, choices that often imply options between values of great importance for the pupils. My initial position is that teaching must be looked upon as an ethical concern. The teachers´ ethical values are important because the intention of teaching is purposeful growth and progress of the students, and the students are strongly dependent on their teachers (Tom, 1984). In teacher education professional ethical competence is emphasized as one of five areas of competence for the development of the students.
In a survey I ask how teachers in group conversations talk about professional ethical dilemmas from their everyday lives. More precisely I ask:
- What are typical features of the professional ethical problems and dilemmas that the teachers choose to present for each other?
- How are these problems and dilemmas solved?
- How are these solutions justified?
The questions are answered empirically through a longitudinal survey of teachers´s conversations about experiences and ethical dilemmas in professional contexts. The theoretical framing is moral philosophy and educational theories. The data consists of transcriptions from monthly conversations through one year of two groups of practice teachers at the teacher training college. The data has been analyzed by qualitative content analysis. Fenstermacher & Richardson´s (1993) og Toulmin´s (2003) theoretical perspectives were basis for the methodological part of the project connected to argumentation and teachers´ practical reasoning.
The study indicates that the teachers´ ethical dilemmas are mainly connected to human relations, and in a very small degree to the professional teaching programme. The choices of action are personal, related to context, and based on experience. Dialogue as solution is very common, the meaning of the dialogue is, however, varied. The teachers are not reflecting on whether some solutions are better than others, in most cases they give reasons for them out of consideration for what is ”the best interest for the child”. What ”the best interest for the child” means is not reflected on, it is taken for granted. It appears as ”the rhetoric of goodness”. The loyalty to colleagues seems, however, in several cases to be able to overrule the care for the pupil. Mainly appears what is ethical right as showing care and consideration based on a private moral – not based on professional ethical values.