Abstract
Mange barn i Norge mottar omsorg utenfor sin biologiske familie. Barn som lever i fosterfamilier kan være mer utsatt for relasjonelle vansker på grunn av bruddet med omsorgsgiver og fordi mange av barna har hatt en vanskelig start med mangelfulle omsorgserfaringer. Tidligere forskning på samspill i fosterfamilier tyder på at familiene kan få til positive måter å være sammen på, dersom fosterforeldrene er sensitive for fosterbarnas behov og dekker disse på en adekvat måte over tid. På denne måten kan fosterbarna få nye og positive samspillserfaringer som danner forventninger om at de voksne er til å stole på og vil dekke de behov som vil oppstå i fremtiden. Datamaterialet er samspillsvideoer fra 60 fosterfamilier og 42 sammenligningsfamilier da barna var henholdsvis 2 og 3 år gamle. Med kvantitative analyser undersøkte vi endringer i samspillsvariabler vurdert separat fra barnets og foreldrenes bidrag i samspillet. Vi undersøkte også om barnets alder ved plassering og antall plasseringer i ulike fosterhjem henger sammen med kvaliteten på samspillet mellom barnet og omsorgsgiver.
I forbindelse med arbeid med annen artikkel på samme materiale fremkom det noe ulike statistiske resultater. Det vurderes til at de nye statistiske analysene trolig er mer valide. For å se de nye analysene kan man lese artikkelen;
Jacobsen, H., Vang, K.A., Lindahl, K.M. et al. "Quality of social interaction in foster dyads at child age 2 and 3 years". Child Psychiatry Hum Dev (2019) 50: 121. https://doi.org/10.1007/s10578-018-0823-7
Many children are placed in out of home care in Norway. Children who live in foster care are more exposed to relational difficulties because of the attachment disruption and because many have received marginal care in their home of origin. Research on foster-families indicate the possibility for a close and lasting relating if the foster-parents are sensitive in meeting the foster-childrens needs. The foster-children can accumulate positive relating-experiences that gives ground for expectations that it is safe to trust the new caregiver. The study entails 60 foster-families and 42 comparison-families with caregivers and children when they were 2 and 3 years old. Quantitative analysis were used to examine changes in the interaction-variables both separately for the child and the caregiver, and combined. Correlational analyses were used to examine the relationship between the interaction-variables and the children`s age of placement in foster care and the number of placements. In the present study there was a significant positive change on all the interaction-variables during the examination period. There seems to be a need for more research in this domain to examine if these positive results will prove robust in other studies, and to examine wich factors that has led to this positive change