Abstract
Problemområde Oppgaven setter fokus på refleksjonens betydning i læreres yrkesutøvelse. Å være lærer i moderne tid er en politisk handling. Læreren må forholde seg til sitt mandat og et rammeverk, men også en grad av frihet. Læreplanen beskriver hvilke kompetanser elevene skal meste etter endt skolegang, men det har vært opp til læreren å velge hvilke læringsformer som skal benyttes for å fremme vekst hos elevene. Utfra en antagelse om at refleksjon er av vesentlig betydning for læreren i arbeidet med å tilpasse undervisningen til elevene, drøfter oppgaven dette begrepet. I 2008 ga skoleforskeren John Hattie ut Visible learning , en studie som inneholdt over 800 millioner elevsvar og som uttalte seg om hva som virker og ikke virker i pedagogisk sammenheng. Hvordan skal lærere forholde seg til evidensbasert forskning, og hva er refleksjonens rolle? Følgende problemstilling drøftes: Hva slags vilkår har refleksjonen i evidensbasert profesjonsutøvelse? Problemstillingen belyses ved hjelp av følgende forskningsspørsmål: - Hva kjennetegner lærerprofesjonalitet? - Hvilken betydning har refleksjon i læreres læring, og hva er refleksjonens hensikt? - Vil evidensbasering underminere refleksjonen gjennom standardisering, eller vil det informere og styrke/komplettere refleksjonen? - Kan refleksjon være broen mellom evidens og empiri? Metode Oppgaven er i hovedsak en litteraturstudie. Jeg har benyttet ulike kilder jeg mener er relevante for å belyse problemstillingen. Tolkning av skriftlige tekster faller inn under hermeneutisk metode. Hermeneutikk har som andre forskningsmetoder, forskningsetiske utfordringer og mulige feilkilder. Jeg ser nærmere på Hans Georg Gadamers teori for å finne hermeneutikkens kjennetegn og mulige etiske problemstillinger. Det dialektiske forholdet jeg har hatt til tekstene i arbeidet med oppgaven, er påvirket av erfaringer fra praksis. Noen av disse erfaringene har også fått plass i oppgaven og tjener som eksempler til å illustrere teoretiske fremstillinger. Kilder For å få et bedre grep på refleksjonbegrepet, har jeg valgt ut fire navn fra pedagogisk litteratur. Disse er John Dewey i bøkene Democracy and Education fra 1916 og How We Think (1933), Emile Durkheim i sin artikkel The Nature and Method of Pedagogy (Durkheim,1956), Donald A. Schön i boka The Reflective Practitioner. How professionals think in action ( Schön, 1983) , og endelig Kari Søndenå med boka Kraftfull refleksjon i lærertdanninga . (Søndenå 2004) Erling Lars Dale er en annen teoretiker som kan belyse refleksjonens rolle i lærerens profesjonsutøvelse. Dale var opptatt av at læreren måtte ha et reflektert og kritisk syn på egen undervisning og at denne evnen ble styrket gjennom utvikling av didaktisk teori, læreren bør drive forskning på egen praksis for å utvikle refleksjonskompetanse som kan benyttes i møte med praksis. Dale er representert med bøkene Utdanning med pedagogisk profesjonalitet (1999), Den profesjonelle skole (1993) og Pedagogisk filosofi (1992). Debatten om vitenskap og praksis kan føres helt tilbake til Aristoteles. Refleksjonsbegrepet er ikke nevnt i Aristoteles teori, men fronesisbegrepet beskriver kunnskap i et landskap som krever refleksjon, og vil bidra til å belyse refleksjonens betydning i utvikling av nødvendig lærerkompetanse. Boka Etikk (1999), også kalt Den Nikomakiske etikk av Aristoteles tjener som en kilde til å få frem ulike kunnskapstyper. Harald Grimen og Lars Inge Terum har i boka Evidensbasert profesjonsutøvelse (2009) stimulert til faglig debatt om evidensbasert profesjonsutøvelse på tvers av profesjoner. Bidragene i boka representer ikke bare ulike profesjoner, men også ulike syn på evidensbasert profesjonsutøvelse, og kan dermed bidra til en mer nyansert fremstillingen av evidensbasert kunnskap og evidensbasert profesjonsutøvelse. Trond Skaftesno (2013) representerer også bredde, ved at han i boka Evidensbasering – den nye sannhetsmaskineriet , setter debatten inn i et vitenskapsfilosofisk og idehistorisk kontekst og den tradisjonelle todelingen mellom humaniora og naturvitenskapene. John Hatties bøker representer evidensbasert forskning på læring. Bøkene Synlig læring (2013 ) og Synlig – læring for lærere (2013) har tjent som kilde til å forstå hvordan evidensbasert forskning er utført og tenkt brukt i skolesammenheng. Hovedkonklusjoner og avslutning Intensjonen med denne oppgaven har vært å stille spørsmål ved, belyse og diskutere refleksjonens vilkår i en tid med et sterkt fokus på evidensbasert forskning. Funnene blir aldri valide i naturvitenskapelig forstand. I møte med tekster om refleksjon og evidensbasering, har jeg sett, tenkt, og i Gadamers ånd, stilt mange spørsmål. Problemstillingen impliserer at refleksjonen har verdi. Gjennom refleksjonskapittelet blir det tydelig at refleksjonen må defineres utfra dens hensikt, dens karakter og funksjon. Hverdagen en lærer opererer i er kompleks og refleksjonens hensikt kan være å manøvrere i dette landskapet. Teorien som er behandlet peker på at refleksjonen trenger noe å speile seg i . Praktikeren kan gå seg vill i sin egen praksis. Forskning og pedagogisk teori presenteres som en mulig næring for refleksjonen. Forskning kan også representere det som skaper uroen og setter i gang spørsmålene og refleksjonen hos læreren. Pedagogiske tekster og teori kan gi læreren et større begrepsapparat og fungere som tankenes speil. Et godt begrepsapparat kan også bidra til at refleksjon blir en sosial prosess. Teori og forskning har dermed muligheten til å gi refleksjonen gode vilkår i form av å være igangsetter, speil og næring. Svaret på spørsmålet om hva slags vilkår refleksjonens lever under i evidensbaseringens tid, er avhengig av hvilken rolle evidensbasert forskning får. Evidens er ikke entydig begrep, og enklere blir det ikke når begrepene evidens, forskning og kunnskap til tider brukes som synonymer. Det er også utfordrende å få tak på hvilken rolle evidensforskningen skal ha i læreres praksis. Her opereres det også med ulike begrep. Praksis skal være evidensbasert, forskningsbasert, forskningsinstruert eller forskningsinformert. Oppgaven stiller spørsmål ved evidensforskningens fokus på det målbare. I skolesammenheng er John Hatties bøker framtredende. Hans forskning gjør pedagogisk forskning og læring om til effekstørrelser, og i mine øyne gir inntrykk av å ha sannheter om hva som virker og ikke virker i pedagogisk praksis. Min lærererfaring tilsier at læringskonteksten er mer kompleks enn som så. Læreryrket handler om å gi elevene vekst. Vekst handler om mer enn målbare størrelser, elevene skal rustes til samfunnslivet. Gjennom evne til kritisk tenkning og refleksjon skal de skal få et bevisst forhold til verdier og menneskesyn. På det grunnlaget har danningsbegrepet fått romslig plass i oppgaven min. Truslene i samfunnet disse ungdommene møter, krever mer enn noen gang et reflektert verdi-og menneskesyn. Forskning bør være en sentral del av lærernes kunnskapsgrunnlag. Praksis næres av forskningen. Men både evidensinstruert profesjonsutøvelse og et ensidig praksisfokus handler om tilbøyeligheten til å forenkle. Det kan være behagelig å la andre ta avgjørelser og bestemme hvilke metoder som skal praktiseres, det være seg utøvende myndighet, skoleledelse eller forskning. Tiltaksintegritet står sentralt i evidensbaserte prosjekter - det forutsetter lydighet fra lærerne. I avslutningen stiller jeg spørsmål ved hvilke egenskaper vi ønsker å fremme hos lærerne. Så hva er det som gir refleksjonen næring og gode vilkår? Ligger svaret i spørsmålene? Evidensforskningen gir tydelige svar, dette står i sterk kontrast til Gadamers (2003) syn på sannhet. Hermeneutisk filosofi stiller spørsmål. Hvis alt går i en sirkel og ingenting egentlig er sant, hva skal vi da basere avgjørelsene våre på? Min forståelseshorisont er preget av pedagogisk filosofi, evidensbasert forskning, en rekke sanseinntrykk, praksiserfaringer og mitt verdisyn. Som lærer vil jeg ta avgjørelser basert på den ferskeste viten og den sannhet som gjelder for den kontekst jeg står i. Det betyr at læreren verken kan være foruten teoretisk viten eller praksiserfaringer, men gjennom refleksjon må forsøke å komme så nær sannheten som mulig i den enkelte situasjon.