Abstract
Innledning: Apotekets tradisjonelle rolle, som salgssted for legemidler til sluttbruker, er blitt utfordrende på grunn av lavere inntekter fra medisinsalg. Det er følgelig viktig at apotekene påtar seg nye oppgaver knyttet til farmasøytisk omsorg. To systematiske oversikter identifiserte rundt 90 programmer i verden der apotekene tar betalt for kognitive tjenester, men implementeringen varierer, og kun få program har rapportert kliniske og økonomiske utfall. I Danmark ble det i 2005 innført en offentlig finansiering av inhalasjonsveiledning på apotek for pasienter med astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – «Tjek på inhalation». Det er også planlagt å innføre en liknende tjeneste i Norge. Det er uklart hvilke faktorer som førte til innvilgelsen av den offentlige betalingen i Danmark, og hva som lå til grunne for prisen av tjenesten. En studie viser at det kliniske potensialet av tjenesten ikke er fullt utnyttet. Begrensede data foreligger om helseøkonomiske gevinster ved kognitive farmasøytiske tjenester i nordiske land. Kostnad-effekt-analyser (KEA) kan, i følge litteraturen, benyttes til estimering av effekten av farmasøytiske kognitive tjenester ved astma/KOLS. Hensikt: Målet med prosjektet var å undersøke erfaringer med innvilgelse av en offentlig finansiert farmasøytisk kognitiv tjeneste i Danmark rettet mot astma/KOLS-pasienter – «Tjek på inhalation», samt implementering av denne tjenesten i apotek. Prosjektet inkluderte også undersøkelser av hvilke holdninger den norske apotekbransjen, samt andre interessenter har til implementering og finansiering av en liknende tjeneste i Norge. Det skulle også utforskes hvilke metoder som potensielt kan benyttes til helseøkonomisk evaluering av inhalasjonsveiledning gjennomført av apotekfarmasøyter. Metode: Totalt syv ekspert-informanter fra Danmark og Norge deltok i prosjektet. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra juli 2015 til september 2015. Resultater: Både de norske og danske informantene forbinder apotekets rolle med farmasøytisk omsorg. Hvis man skal skaffe en statlig refusjon av farmasøytiske tjenester er det avgjørende med en systematisk tilnærming som inkluderer solid dokumentasjon. Når det gjelder prissetting av kognitive tjenester er danske og norske informanter samstemte i at farmasøytenes tid er det viktigste elementet. Ved gjennomføring av randomiserte studier kan man måle effekten av farmasøytiske tjenester rettet mot astma/KOLS-pasienter. Astma symptomstatus, helserelatert livskvalitet og etterlevelse er foreslåtte endepunkter. Kostnad-effekt-analyser (KEA) er nevnt som egnet for økonomiske evalueringer av kognitive tjenester. I forhold til implementering, er utfordringene knyttet til offentlig finansiering, farmasøyters selvtillit vedrørende egnet kompetanse, samt pasientkommunikasjon. Konklusjon: Denne studien viser at dokumentasjonen av effekten farmasøytiske kognitive tjenester har på pasienters utfall (astma/KOLS-pasienter) var avgjørende for innvilgelsen av refusjon for inhalasjonsveiledningstjenesten i Danmark. Helseøkonomiske bevis spiller en viktig rolle i denne prosessen. Implementering av inhalasjonsveiledning krever en standardisering av tjenesten, sertifisering av farmasøyter som skal utføre tjenesten og nøyaktig planlegging av alle trinn i prosessen.
Introduction: The traditional role of pharmacies, as stores in which drugs and medicines are prepared and sold, is challenged due to lower revenues from sales of medicines. Therefore, it is important that pharmacists adopt new tasks related to pharmaceutical care. Two systematic reviews identified about 90 programs in the world, where pharmacists receive payment for cognitive services, but implementation rates vary and only a few programs have reported clinical and economical outcomes. Public funding of Inhaler Technique Assessment Service for patients with asthma or chronic obstructive pulmonary disease (COPD) in Danish pharmacies was introduced in 2005. Reimbursement of a similar service is expected in Norway. It is not clear what factors led to the granting of reimbursement and what was the basis for the price of the service in Denmark. A study shows that the clinical potential of the service is not fully utilized. Limited data exist on health economic gains in cognitive pharmaceutical services in the Nordic countries. Cost-effectiveness analysis (CEA) can be used for estimating the effect of pharmaceutical cognitive services at asthma/COPD according to literature. Objective: The aim of the project was to investigate the Danish experiences related to the granting of a public funding of a pharmaceutical cognitive service targeting asthma/COPD patients - Inhaler Technique Assessment Service, including the implementation process of the service. Additionally, the project investigated stakeholders` attitudes regarding the implementation and financing of a similar service in Norway. Lastly, the project elucidated methods that potentially can be used for health economic evaluation of community pharmacy asthma/COPD services. Method: A total of seven expert-informants from Denmark and Norway accepted an interview invitation. Interviews were conducted in the period from July 2015 to September 2015. Results: Both, the Norwegian and Danish informants, link the pharmacy's role to pharmaceutical care. It follows that a systematic approach involving adequate documentation is essential for obtaining government reimbursement of pharmaceutical services. When it comes to pricing of cognitive services Danish and Norwegian informants agree that pharmacist`s time is the most important element. Impact of pharmaceutical services aimed at asthma/COPD patients can be measured through randomized trials. Asthma symptom status, health related quality of life and adherence are proposed as endpoints. Cost-effectiveness analysis (CEA) is mentioned as suitable for economic evaluations of cognitive services. In terms of implementation, major challenges are public financing and improving communication with patients. Conclusion: This study shows that gathering evidence of the impact that pharmaceutical cognitive services has on patients' outcomes (asthma/COPD patients) was crucial for the reimbursement of the service in Denmark. Hence, health economic evidence plays an important role in this process. The implementation of community pharmacy-based asthma services requires a standardization of the service, certification of pharmacists who will perform the service and accurate planning of all stages of the process.