Abstract
Oppgaven tar for seg årsaker og virkninger av det interne migrasjonsforholdet i Vietnam, og hvilke tiltak myndighetene kan foreta seg for å bidra til en økonomisk utvikling.
For å belyse forholdet deles oppgaven i en empiri- og en teoridel. Empirien tar utgangspunkt fra den interne migrasjonen kontrollert av myndighetene like etter Vietnamkrigen, og hvordan den kan være et ledd i dagens rural urban migrasjon i Vietnam. Beskrivelsen av dagens rural urban migrasjonen er basert på en UNDP-rapport om emnet. Rapporten er basert på en stor undersøkelse utført av UNDP i samarbeid med vietnamesiske myndigheter. Til den teoretiske delen er det brukt en økonomisk modell for dualøkonomier av K. O. Moene. Modellen er et forelesningsnotat i utviklingsøkonomi-kurset.
Migrasjonsprosessene etter krigen og frem til i dag kan oppsummeres i to trender. Kontrollert deurbanisering var den første prosessen som startet etter Vietnamkrigen og varte til begynnelsen av 80-tallet. Den andre var frivillig urbanisering og startet gradvis i begynnelsen av 80-tallet.
Intern migrasjon er ikke et nytt fenomen i dagens Vietnam. Det startet allerede på 70-tallet med myndighetenes omfordelingspolitikk av befolkningen. Som et ledd i denne befolkningsomfordelingen ble det opprettet Nye Økonomiske Soner (NØS) dit folk ble mer eller mindre tvunget til å flytte. Det var mange hensikter bak etablering av NØS. De viktigste var å omplassere arbeidsstyrken så rasjonelt som mulig over hele landet, øke matproduksjonen og redusere arbeidsledigheten; åpne vei for industrilandbruk, statlige landbruksforetak og en rask kollektivisering; og ikke minst å dempe ned politisk motstand og øke ekstern sikkerhet. Disse migrasjonsprogrammene var mislykket og folk flyttet tilbake til byene eller til sine opprinnelige bosteder. Dette skjedde selv om det ikke var tillatt med fri bevegelse i landet.
Med utgangspunkt i dype økonomiske kriser i slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet åpnet det kommunistiske regimet i landet for økonomiske reformer i 1986. Reformen er kalt Doi moi som betyr fornyelse på norsk. Reformen innebar at landet skulle innføre markedsøkonomi med sosialistisk styring. Den økonomiske liberaliseringen banet vei for en rekke andre reformer.
Vietnams økonomi er basert først og fremst på landbruksproduksjon og fra slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble Vietnam en av verdens største riseksportører. Etter omfattende økonomiske reformer i slutten av 1980-tallet har industri- og servicesektor kommet på banen. Selv om myndighetene har prøvd å reformere økonomien, er landet fremdeles veldig fattig. Samtidig står Vietnam overfor store utfordringer innen massiv rural urban migrasjon. Hvordan kan det være at det er økonomisk utvikling i landbruket samtidig som mange flytter fra landsbygda? En av de viktigste årsakene var større økonomiske muligheter i byene og jordkonsentrasjon i landbruket. Det er blitt mange jordherrer med økende jordområder og flere er blitt jordløse.
Disse forholdene integreres i en økonomisk modell om dual-økonomi og migrasjon med tre sektorer: Landbrukssektor, urban formell og urban uformell sektor. Sett at vi ønsker å bremse ned migrasjonen, redusere fattigdommen og få en økonomisk utvikling - hvilke økonomiske tiltak bør myndighetene satse på? Ved ensidig økonomisk tiltak for enkelte sektor ville det føre til at noen får det bedre, mens andre blir skadelidende. Modellen utvides og oppgaven konkluderes med at kun ved en kombinasjon av ulike tiltak kan føre til en økonomisk utvikling.