Abstract
Under utviklingen av sentralnervesystemet er celledeling, celledifferensiering og celledød nøye regulert. Legemidler administrert under svangerskap og som forstyrrer disse prosessene kan føre til endringer i nevronal utvikling. Paracetamol er anbefalt som smertebehandling hos gravide kvinner. De siste årene har flere epidemiologiske studier vist at det er en sammenheng mellom atferdsfortstyrrelser som ADHD, og bruk av paracetamol under svangerskapet. For å avklare hvilke cellulære mekanismer som ligger bak disse endringene er det nødvendig med studier i ulike dyremodeller. Kyllingembryo er foreslått som modell til studier av nevronal utvikling. Egenskaper som gjør kylling egnet både til utforskende studier i prekliniske forsøk samt for å belyse molekylære mekanismer bak kjente legemiddeleffekter på nevronal utvikling, er at den har et veldefinert sentralnervesystem som gjenspeiler mennekets og en kort fosterutviklingstid (21 dager). I tillegg er kylling lett tilgjengelig for legemiddeleksponering. PC12 er en cellelinje der differensiering og nevrittutvekst kan induseres og brukes som en supplerende in vitro-modell ved studier av substansers potensielle innvirkning på nevronal utvikling. Disse to modellsystemene ble brukt i denne studien. Paracetamol ble administrert både in vivo (5 mg/kg- 30 mg/kg) prenatalt til kyllingembryo på embryonal dag (E) 13-16 og in vitro (10 µM-2000 µM) til dyrkede kyllingkornceller og PC12-celler. Disse eksponeringene svarer til relevante kliniske og toksiske doser og dertil målte serumkonsentrasjoner. Promotoraktivitetsstudier og westernanalyse ble brukt for å undersøke hvorvidt paracetamol påvirker to kjente markører for nevrittutvekst og migrasjon: Pax6 og MMP9. Tilsvarende ble PCNA brukt som mål på proliferasjon, GCS som markør for antioksidantstatus og ERE for østrogensignalering. Celledød ble målt in vitro. Paracetamol (1000 µM) ga en doseavhengig reduksjon i antall PC12-celler. Dette skyldes ikke celledød, men kan knyttes til redusert PCNA. Motsatt økte PCNA i kyllinglillehjerne etter in vivo-eksponering for paracetamol (5 mg/kg og 15 mg/kg). Dette tyder på at paracetamol kan forstyrre celledeling, og at endringen er betinget av eksponeringstidspunkt og dose. Prenatal eksponering for paracetamol ga en signifikant økning av både MMP9 og Pax6 i kyllinglillehjerne. Forstyrret MMP9 og Pax6 kan føre til en unormal utvikling. Administrasjonstidspunkt var også her avgjørende for effekt sett kun ved det tidligst valgte tidspunktet. Disse funnene styrker antakelsen om at paracetamol kan påvirke hjerneutvikling hos foster og videre forskning er nødvendig for å undersøke overføringsverdien til menneske.