Abstract
Tema/problemstilling: Transarteriell klaffeimplantering (TAVI) er ikke automatisk foretrukket inngrep i pasientgruppen over 85 år med behandlingstrengende aortastenose, selv om dette er anbefalt i vårt kunnskapsgrunnlag. Vi har beskrevet et kvalitetsforbedringsprosjekt, med utgangspunkt i hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (UUS), hvor dette skal implementeres som foretrukket behandling i denne pasientgruppen.
Kunnskapsgrunnlag: Kvalitetsforbedringsprosjektet baserer seg på en helt fersk, oppdatert internasjonal retningslinje, publisert i BMJ Rapid Recommendations. Denne er basert på en systematisk oversiktsartikkel fra september 2016. Med høy grad av evidens i henhold til GRADE anbefales TAVI fremfor åpen aortaklaffkirurgi (SAVR) til alle pasienter over 85 med behandlingstrengende aortastenose, med mindre det foreligger kontraindikasjoner mot inngrepet. Nå anbefales metoden også i tilfeller der det ikke foreligger kontraindikasjoner mot kirurgi. Tidligere har metoden primært blitt benyttet hos pasienter som har kontraindikasjoner mot åpen klaffekirurgi.
Tiltak/kvalitetsindikator: Tiltakene er utarbeidelse av en ny intern retningslinje, informasjon og undervisning i ulike fora samt anskaffelse av tilstrekkelige ressurser. For å sørge for at retningslinjen blir fulgt, har vi valgt to kvalitetsindikatorer: En resultatindikator og en prosessindikator. Resultatindikatoren angir andel TAVI i den aktuelle pasientgruppen, i forhold til det totale antallet aortastenosebehandlinger i samme gruppe. Måltallet er 90%. Prosessindikatoren har ventetiden til inngrepet som mål og vil påvirkes av pasienttallet, tilgjengelig utstyr og personale.
Ledelse/organisering: Vi har beskrevet en prosjektgruppe som har ansvar for utarbeidelse av ny retningslinje, undervisning, oppfølging og jevnlige målinger. Denne gruppen skal også utarbeide en kost-nytte-analyse for kvalitetsforbedringsarbeidet, som en styringsgruppe må godkjenne før implementeringen kan begynne.
Konklusjon: Med en sterk anbefaling fra kunnskapsgrunnlaget er det ikke grunn til å utsette kvalitetsforbedringsarbeidet. Eventuelle hindringer vil være behov økonomiske og strukturelle omfordelinger.