Abstract
Bakgrunn: Undersøkelser basert på brukererfaringer viser at noen mennesker opplever seg krenket under behandling i psykisk helsevern. Det finnes lite forskning på hva som krenker og hva slags konsekvenser denne type erfaringer kan ha for et menneske. Vi vet imidlertid at sterke emosjonelle opplevelser ofte blir sentrale i et individs livshistorie. Formålet med denne undersøkelsen er å utforske menneskers historier om opplevde krenkelser i psykisk helsevern, og å undersøke om erfaringene har medført endringer i hvordan de forstår seg selv. Organisering og metode: Utvalget består av åtte deltakere. Alle har erfaring med behandling i psykisk helsevern. Undersøkelsen er kvalitativ, med en narrativ tilnærming. Det ble benyttet individuelle semistrukturerte intervjuer. Undersøkelsen er en del av Tonje Lossius Husums postdoktorprosjekt om erfaringer med krenkelser. Prosjektet er tilknyttet Senter for medisinsk etikk ved UiO, og er en del av et større prosjekt om psykiske helsetjenester, etikk og tvang. Alle intervjuene ble utført sammen med Husum. Analysearbeidet ble gjort på egenhånd. Resultater: Deltakernes historier om opplevde krenkelser handler overordnet om opplevelsen av ikke å bli behandlet med omsorg og som et likeverdig menneske. Dette kom til uttrykk gjennom historier om ikke å bli hørt eller tatt på alvor, om å bli avvist og nedvurdert. Det ble også fortalt om krenkende regler og rutiner og om bruk tvang. Disse erfaringene har på ulike måter blitt sentrale i deltakernes livshistorier. For fem av åtte deltakere representerer erfaringene sterkt belastende hendelser som har forverret deres psykiske helse. På tross av dette ga de lite uttrykk for endringer i selvforståelse. Deres historier var sammenhengende, men det kom ikke alltid like tydelig frem hvordan de hadde skapt mening i sine erfaringer. Tre av åtte deltakere beskrev endringer i deres forståelse av seg selv som følge av erfaringene. De omtalte disse endringene som positive ved at de føler seg tryggere og mer grensesettende i sine liv. Alle tre bruker sine erfaringer aktivt for å hjelpe andre. Dette synes å bidra til at erfaringene ikke oppleves som forgjeves og at de gis mening.