Abstract
Denne masteroppgaven retter et kritisk søkelys mot biografismen, eller den historisk-biografiske metoden, i Anders Hegers biografi om Agnar Mykle, Mykle. Et diktet liv. Hvordan benytter biografen Agnar Mykles liv og dikt som forklaringer på hverandre? Biografen hevder at Agnar Mykle ikke kunne dikte opp; kun gjenfortelle sitt eget liv. Heger etablerer Mykle som fordekt selvbiograf ved å demonstrere hvordan forfatteren feilet når han diktet. Det første av oppgavens tre delprosjekter imøtegår tesen om selvbiografi ved å undersøke en skolestil Mykle skrev på gymnaset og Sigurd Hoels konsulentuttalelse til den mislykkede romanen ”Bætterdø Mommsen”. Det andre delprosjektet i oppgaven gransker holdbarheten i Hegers bruk av et upublisert romanutkast som biografisk kilde. Og det tredje delprosjektet analyserer biografens presentasjon av forholdet mellom fakta og fiksjon. For å kunne foreta en vurdering av hvorvidt biografens argumentasjon er velbegrunnet, søkes det empiriske kildegrunnlaget etterprøvd. En slik etterprøving viser at Hegers empiriske materiale ikke er så selvforklarende som biografen gir inntrykk av, og at han i flere tilfeller enten ser bort fra eller ikke har kjent til relevant kildemateriale.