Abstract
Undersøkelsene i Gyrinos-Flævatn begynte 21. juni 1959. Reguleringen av disse vann var da kommet så langt at dammen var ferdig og oppsamlingen av magasin-vann var begynt. Fra Hemsedal var bygget en anleggsvei, som steg temmelig kraftig opp gjennom bjørkelia og fram til Flævannoset, der en hel liten brakkeby var blitt oppført og hvor en mektig dam hadde endret landskapets karakter i betydelig grad. Således var vannspeilet i Flævatn blitt hevet med flere meter. Av den grunn ble det bestemt, at de arkeologiske registreringer og utgravninger i første rekke måtte konsentreres om Gyrinosvatn som lå noe høyere og som enda var intakt men som i løpet av sommeren også ville bli sterkt berørt av reguleringene. Flævatn var før reguleringen et nokså langsmalt vann, som strakte seg ca. 5 km i øst-vestlig retning. Det var lenket sammen med Gyrinosvatn ved en kort elvestump. Mellom utfallsosen og Gyrinosvatn og innfallsosen i Flævatn var det knapt mer enn en kilometer. Denne elvestumpen gikk i slyng gjennom et forholdsvis flatt og myrlendt terreng. Det var bare et fall på 7 m mellom de to vannene og under normal vannføring lot det seg lett gjøre å vasse over elva. Selv om Flævatn var omgitt av et åpent og vennlig terreng, rikt på lune steder, odder og øyer, som måtte ha høvet godt som tilholdssted for fiskere og fangstfolk, måtte vi altså gi slipp på området her som undersøkelsesobjekt. Dette er stor synd, for de erfaringer vi senere fikk fra undersøkelsene i Gyrinosvatn tyder på at Flævatn også må ha vært rikt på boplassrester - som nå altså ligger under vann.
Steinalderboplasser.