Abstract
Denne studien undersøker hvordan de retoriske appellformene uttrykkes i et mindre utvalg elevtekster. Problemstillingen lyder Hvordan kommer de retoriske appellformene etos, patos og logos til uttrykk i åtte argumenterende elevtekster? Elevtekstene er autentiske, skrevet av niendeklassinger på skolens fagdag i norsk. For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ, deskriptiv tekstanalyse. Masteroppgavens teorikapittel sentreres rundt retorisk teori, og det er Aristoteles’ Retorikk (2006) som er toneangivende for hvordan retorikkens begreper i studien operasjonaliseres. Ettersom elevtekstene er argumenterende, blir også termen argumenterende skriving drøftet. Dette gjør jeg i lys av det dialogiske synet på tekst og mer generelle skrivedidaktiske teorier. Kommunikativitet i tekster blir derfor også en sentral del av teorikapittelet og dette ser jeg i lys av begrepet mottakerbevissthet, som i studien fremstår som en nødvendighet for at appellformene skal uttrykkes hensiktsmessig. Studiens hensikt er å belyse hvordan appellformene kommer til uttrykk i tekstutvalget, men også å vise hvordan elever kan argumentere hensiktsmessig og saksorientert, på måter som kommuniserer og virker overbevisende på det som i studien kalles for de implisitte mottakerne av tekstene. Jeg håper derfor at studien kan være med på å belyse for fremtidige elever, lærere og skoleforskere hvordan dette kan gjøres. Alle de åtte tekstene bygger på hver sine måter opp avsenders karakter ved at elevene fremstår troverdige (etos), at de mestrer å spille på mottakers følelser (patos) og at de anvender saksorienterte argumenter som er gjenkjennelige for de implisitte mottakerne (logos). Hvilke av appellformene som dominerer og på hvilke måter de gjør dette, avhenger likevel til en viss grad av oppgavetekstenes bestillinger, da tekstutvalget i min studie er besvarelser på tre ulike oppgaver.