Abstract
I denne oppgaven spør jeg hvordan vi kan studere verdien av museumsobjekter. For å undersøke dette har jeg valgt å gjøre en saksstudie av Mineralsamlingen ved Naturhistorisk Museum i Oslo. Ved å skrive om naturhistoriske objekter, mineralprøver, er denne oppgaven en del av et voksende felt innenfor museologisk forskning som er opptatt av museumsnatur. I studier av museumsnatur har spesielt de utstoppede dyrene vært viet mye oppmerksomhet og dette har bidratt til at de er sett på som kulturelt betingede og konstruerte objekter. Men hva med stein på museet? Geologiske samlinger har i motsetningen til sin biologiske motpart mottatt relativt lite museologisk oppmerksomhet. Noe av årsaken, kan ligge i at geologisk materiale, steiner, fremstår som naturlige, harde, objektive og stabile objekter. Dette gjør at jeg i denne oppgaven også undres over om studier av verdi kan belyse mineralprøvers spenningsfelt mellom natur og kultur? For å undersøke problemstillingene har jeg valgt å ta for meg to nåtidige praksiser ved museet; innsamling og preparering. Gjennom en etnografisk tilnærming følger jeg informanter tilknyttet Mineralsamlingen på Europas største mineralmesse, The Munich Show. Inspirert av valuation studies undersøker jeg hvordan museumspraksiser kan sees som verdsetting – hvor objekters verdi etableres, vurderes og konstrueres gjennom praksiser. Gjennom detaljerte undersøkelser og beskrivelser av innkjøp og preparering, har jeg vist at mineralprøvers verdi ikke er stabile, men vurderes, forhandles og endres i et nettverk som involverer museer, private samlere og mineralprøvemarkedet gjennom messer slik som The Munich Show. Dette demonstrerer hvordan mineralprøver i likhet med andre objekter på museer er kulturelt betingede og beveger seg i et spenningsfelt mellom natur og kultur.