Abstract
Artikkelen analyserer Abo Rasuls Unfun (2008) som et eksempel på rase-horror. Romanen leses langs to spor: 1) et mediespor der Unfun betraktes som en skrekkfilmpastisj i dialog med Carol Clover’s Men, Women, and Chain Saws, og 2) et litterært spor der Unfun vurderes som en postkolonial roman i dialog med Joseph Conrads Heart of Darkness (1899/1902). De to sammenhengende sporene tolkes deretter i lys av begrepene kollektiv skyld og postkolonial melankoli slik Paul Gilroy definerer dem i After Empire (2004). Artikkelens mål er å vise hvordan Rasul inkluderer sin skandinaviske leser i vår tids rasisme, imperialisme og globalisering.
Denne artikkelen har blitt publisert i Edda - Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. © 2016 Universitetsforlaget